- Vi får noen slike saker, men det er forholdsvis sjelden. Jeg tenkte faktisk i dag at det muligens er blitt færre av dem de siste årene.
- Bør pasientens ønsker gå foran det faktum at den ansatte er kompetent til å gjøre jobben?
- I slike situasjoner bør man være litt klok. Om for eksempel en mørkhudet mann skal stelle Olga på 97 år, kan det være smart at han kommer med en kollega de første gangene. Faktum er at mye handler om frykt for det fremmende. Når Olga blir kjent med den nye pleieren, går det gjerne helt fint. Vi hører jo om at eldre på sykehjem ofte hyller pleiere fra andre kulturer for de er mer omsorgsfulle enn mange etnisk norske.
Finnes ingen fasit
Så i utgangspunktet mener Kristensen at det bør tas hensyn til begge parter.
- Men dersom Olga på 97 år har en demenssykdom og blir livredd når den mannlige mørkhudede pleieren kommer for å utføre stell, må det tas hensyn. Ellers er det jo et overgrep, sier hun.
- Vi har også hatt henvendelser som der den som mottar hjelp tidligere har vært utsatt for overgrep av menn, og derfor synes det er for vanskelig å bli stelt av en mannlig pleier.
Kristensen legger til at dersom alle som skulle motta helse- og omsorgstjenester skulle få velge kjønn og etnisk bakgrunn på den som skal gi hjelpen, ville vi fått en utfordrende situasjon.
- Utgangspunktet bør være at den som er ansatt i hjemmetjenesten, på sykehjem eller andre steder er kvalifisert til å gjøre jobben.
Uansett tror ikke Kristensen det finnes et fasitsvar med to streker under.
- Kanskje burde de kliniske etikkomiteene ute i kommunen blitt utfordret på dette, sier hun.
- Yngre generasjoner vil mest sannsynlig ikke tenke på det
