Vi har ambisjoner om å hente frem en ny test hver uke, som vil ligge åpent for alle i syv dager. Videre vil den havne i vårt enorme digitale testarkiv.
Du merker det allerede når båten går for motor, at skroget til Hunter 33 er lettdrevent. Ved en marsjfart på 6 knop er det minimalt med bølger som blir produsert rundt skroget. 6 knop ble oppnådd ved 2000 o/min, og det ga svært behagelig gange med den 28 hk store motoren som stod i prøvebåten.
En 21 hk Yanmar er imidlertid standardvare under leideren.
Ved full pinne; 3500 o/min, gikk båten i hele 7,9 knop, noe som er godt over båtens teoretiske skrogfart.
Da vi passerte 6,5 knop begynte det både å brumme og vibrere under leideren, og det kom av at motorromsisolasjonen hadde flere lydbroer (manglende isolasjon) og at skottene eller lukene rundt fikk bevege seg og avgi lyd. Hadde produsenten brukt mer enn 3 cm isolasjon i motorrommet, hadde nok også lyden blitt bedre dempet. En del av vibrasjonene kan sannsynligvis tilskrives den tobladete, faste propellen som båten leveres med som standard. Motoren står for øvrig bak frem aktenom drevet for å spare plass.
Tar du en kikk over baugen vil du oppdage at skroglinjene er hule i forskipet, hvilket gjør at vannlinjen er ganske smal til tross for at skroget og romfølelsen under dekk gir inntrykk av et voluminøst forskip. Her har konstruktøren, Glenn Henderson, klart å «lure» inn litt mindre motstand enn hva man umiddelbart tror skroget har, og dette er nok noe av grunnen til at båten kjennes lettdreven.
At så også stemmer i praksis er seieren i Turklasse 4 i Færderseilasen i år et eksempel på.
LIKER IKKE Å BLI PINT
At du har et enormt godt overblikk, er noe av det første du oppdager når seilene er heist og kursen er satt. Årsaken er en usedvanlig høy bom og en høytskåren genua. Hunter 33 seiler balansert og rolig; jeg kunne godt slippe rattet uten at båten tok et egenrådig veivalg med en gang. En sannsynlig friksjon i styresystemet gjorde at rattet ga litt motstand når det ble dreid på, men selve styringen av båten var lett og presis.
Vinden presenterte seg med 4- 5 m/sek styrke under prøveseilasen; pyntelige forhold med andre ord. Ga jeg båten litt rom til å løpe, viste GPSen 5,8-5,9 knops fart på bidevind. Kryssvinkelen lå da på noen grader i underkant av 45.
Tok jeg den høyden jeg kunne få, sank farten til 5,2, 5,3 knop, noe som klart gir en indikasjon på at Hunter 33 er en båt som ikke liker å bli pint på bidevind.
Rormannens beste plass er å sitte på cockpitbenken. Å forsøke å ake seg opp på cockpitkarmen for å få bedre oversikt - hvilket man ikke trenger med båtens seilkonfigurasjon - er fåfengt, for der hindrer targabøylen deg i å sitte. Sitter du i le, ser du dessuten ikke Windexen.
Cockpiten er relativt bred (94 cm mellom benkene), noe som gjør at du ikke rekker ned til le benk for å få spenntak med føttene.
Pidestallen er rormannens redning i så måte, mens mannskapet nok savner en list eller kant på dørken å sette føttene mot. Bøylen over pidestallen var litt vinglete.
STORE SEIL KAN BLI STØRRE
Storseilskjøtet hales mellom bomnokken og targabøylen, men skjøtet går frem via masten og tilbake til cockpiten. Prøvebåten hadde løygang oppå targabøylen. Det er ikke standard, men med Hunter 33s store storseil er det utvilsomt en fordel.
Det skal en svært kraftig bomvang til for å gjøre tilsvarende j