Sykepleien
19.05.2016
Hun ble advart mot Orange Group Baltic, som er tilknyttet bemanningsforetaket Orange Helse i Norge. Likevel tok intensivsykepleieren fra Litauen sjansen på å jobbe for dem. Det angrer hun på i dag. ANONYM.
Vi treffer henne på en kafé på et norsk kjøpesenter. Hun vil ikke bruke sitt egentlige navn fordi hun er redd for å bli truet av ledelsen i Orange Group Baltic. Hun sier vi kan kalle henne «Asta».
Hun jobbet som vikar i norske kommuner i ni måneder for dette selskapet før hun fikk advokathjelp og kom seg ut av kontrakten.
Orange Group Baltic rekrutterer blant annet baltiske, slovakiske og ungarske sykepleiere til å jobbe for seg. De leier ut sine sykepleiere til Orange Helse i Norge, bemanningsforetaket som startet i 2007 og ble kåret til årets Gasellebedrift i Hordaland i 2011 med 81, 7 millioner kroner i omsetning. I 2015 passerte bedriften 211 millioner. Begge selskapene er tilknyttet det norskregistrerte Orange Group AS (se også s. 30) .
FINANSKRISE. Asta ble ferdig intensivsykepleier i 2004 og fikk seg jobb på Universitetssykehuset i Kaunas i Litauen. Men da finanskrisen kom, ble tilleggene i lønna mindre og mindre. Til slutt ble de borte, forteller hun.
Asta var alene om ansvaret for et barn og to syke foreldre.
- Vi hadde ikke hjemmesykepleiere i Litauen da, og siden jeg er enebarn måtte jeg ta vare på dem, forklarer hun.
Lønna fra sykehuset ble for liten. Hun ble nødt til å gjøre noe.
SPRÅKKURS. I 2009 begynte hun på et fire måneders norskkurs på en skole tilknyttet Orange Group Baltic.
- Det stod ikke noe om hva språkkurset kostet, men i arbeidskontrakten stod det hvor mye jeg ble trukket i timen som tilbakebetaling for kurset. Det var ingen begrensning oppover på hvor mye jeg måtte jobbe for å betale kurset.
Asta måtte også forplikte seg til å jobbe ett år for selskapet. Skulle hun slutte før dette, måtte hun betale 12 000 litas, omtrent 32 000 kroner, for språkkurset.
Sykepleien har fått oversendt en avtale fra 2015 fra daglig leder i Orange Helse, Nils Kristian Paulsen. Der står det at de ansatte blir trukket 2,35 euro per time de første 1850 timene som tilbakebetaling.
97 KRONER TIMEN. - Jeg hadde hørt klager fra folk som jobbet for Orange Group Baltic i Bergen, men tenkte at det kunne ikke være like ille over alt, så da vi kunne ønske hvor vi skulle jobbe, sa jeg «hvor som helst, bare ikke i Bergen», sier Asta.
I 2010 ble datteren plassert hos Astas foreldre, mens hun selv fikk jobb på et sykehjem i en liten kommune i Midt-Norge. Hun savnet datteren, men stortrivdes med jobben og kollegene.
- Lønnen var lav, 97 kroner timen netto. Jeg så aldri en lønnsslipp som kunne vise hva jeg betalte i skatt og hva jeg ble trukket for språkskole, reiseutgifter og husleie, sier Asta.
Hun forklarer at de som jobber for Orange Group Baltic i dag riktignok får lønnsslipper, men der står ingenting om hva som er trukket i lønnen.
Det er et såkalt nettolønnssystem, får vi vite av Roar Eilertsen, daglig leder i Stiftelsen De Facto.
Gå til medietHun jobbet som vikar i norske kommuner i ni måneder for dette selskapet før hun fikk advokathjelp og kom seg ut av kontrakten.
Orange Group Baltic rekrutterer blant annet baltiske, slovakiske og ungarske sykepleiere til å jobbe for seg. De leier ut sine sykepleiere til Orange Helse i Norge, bemanningsforetaket som startet i 2007 og ble kåret til årets Gasellebedrift i Hordaland i 2011 med 81, 7 millioner kroner i omsetning. I 2015 passerte bedriften 211 millioner. Begge selskapene er tilknyttet det norskregistrerte Orange Group AS (se også s. 30) .
FINANSKRISE. Asta ble ferdig intensivsykepleier i 2004 og fikk seg jobb på Universitetssykehuset i Kaunas i Litauen. Men da finanskrisen kom, ble tilleggene i lønna mindre og mindre. Til slutt ble de borte, forteller hun.
Asta var alene om ansvaret for et barn og to syke foreldre.
- Vi hadde ikke hjemmesykepleiere i Litauen da, og siden jeg er enebarn måtte jeg ta vare på dem, forklarer hun.
Lønna fra sykehuset ble for liten. Hun ble nødt til å gjøre noe.
SPRÅKKURS. I 2009 begynte hun på et fire måneders norskkurs på en skole tilknyttet Orange Group Baltic.
- Det stod ikke noe om hva språkkurset kostet, men i arbeidskontrakten stod det hvor mye jeg ble trukket i timen som tilbakebetaling for kurset. Det var ingen begrensning oppover på hvor mye jeg måtte jobbe for å betale kurset.
Asta måtte også forplikte seg til å jobbe ett år for selskapet. Skulle hun slutte før dette, måtte hun betale 12 000 litas, omtrent 32 000 kroner, for språkkurset.
Sykepleien har fått oversendt en avtale fra 2015 fra daglig leder i Orange Helse, Nils Kristian Paulsen. Der står det at de ansatte blir trukket 2,35 euro per time de første 1850 timene som tilbakebetaling.
97 KRONER TIMEN. - Jeg hadde hørt klager fra folk som jobbet for Orange Group Baltic i Bergen, men tenkte at det kunne ikke være like ille over alt, så da vi kunne ønske hvor vi skulle jobbe, sa jeg «hvor som helst, bare ikke i Bergen», sier Asta.
I 2010 ble datteren plassert hos Astas foreldre, mens hun selv fikk jobb på et sykehjem i en liten kommune i Midt-Norge. Hun savnet datteren, men stortrivdes med jobben og kollegene.
- Lønnen var lav, 97 kroner timen netto. Jeg så aldri en lønnsslipp som kunne vise hva jeg betalte i skatt og hva jeg ble trukket for språkskole, reiseutgifter og husleie, sier Asta.
Hun forklarer at de som jobber for Orange Group Baltic i dag riktignok får lønnsslipper, men der står ingenting om hva som er trukket i lønnen.
Det er et såkalt nettolønnssystem, får vi vite av Roar Eilertsen, daglig leder i Stiftelsen De Facto.
