Fagpressenytt

Artikkelen bygger på kvalitative intervjuer med syv jenter mellom 14 og 20 år som har deltatt i sorggrupper hos pårørendestiftelsen «SeMeg». Jentene hadde erfart å miste en forelder eller et søsken i dødsfall. Analysen viser at ungdommene kjente seg forstått og mindre alene etter å ha deltatt i sorggruppe. I sorggruppen opplevde de gjenkjennelse med de voksne gruppelederne som selv hadde egenerfaring med sorg, og med de andre gruppedeltakerne. Fellesskapet knyttet til sorgerfaringer ga jentene håp for fremtiden og tro på egen mestring i en utfordrende ungdomstid. I motsetning til voksne sorggruppedeltakere vektla ikke jentene forskjeller i tapsårsak og relasjon når de vurderte trivsel i gruppen. De unge hadde fokus på det som er felles ved sorgen og betydningen av å dele historier med jevnaldrende som hadde erfart tap i nære relasjoner. Studien presenterer ny kunnskap om hvilken betydning måltidet og lokalet hadde for deltakernes vurdering av tilbudet. Det var viktig at samlingene inneholdt mer enn samtaler om sorg. De fremhevet hvordan gode omgivelser, uformelt samvær og hyggelige måltidssituasjoner fremmet trygghet og fellesskap mellom deltakerne. Formålet med artikkelen er å dele unge jenters opplevelse av deltakelse i sorggruppe og fremheve hva de anser som viktige faktorer ved et slikt tilbud. Hvert år opplever barn og unge i Norge å miste foreldre eller søsken. Selv om det ikke finnes tall for hvor mange som mister sine foreldre i Norge, antas det at omtrent fire prosent av barn i den vestlige verden mister en eller begge foreldre innen de har fylt 18 år (Pearlman et al., 2010). I tillegg kommer barn som opplever tap av søsken og annen nær familie, eksempelvis steforeldre. Litt over en prosent av svenske barn vil oppleve å miste et søsken før sin 18-årsdag (Rostila et al., 2019), og vi antar det samme gjelder for Norge. Barn og ungdom som mister foreldre har økt risiko for psykiske plager som sosial tilbaketrekning, atferdsproblemer og skoleutfordringer i tillegg til somatiske plager og tidlig død (Bergman et al., 2017; Burell et al., 2021; Dyregrov & Dyregrov, 2016; Ensby et al., 2008). Det å miste et søsken kan, med tanke på sorg og konsekvenser, sammenlignes med tap av foreldre (McCown & Pratt, 1985; Robinson & Mahon, 1997). For å forebygge risiko for negative sosiale og helsemessige følger, er det viktig å støtte etterlatte barn og ungdom i deres sorgmestring.
I Norge er det lange tradisjoner for å drive sorggrupper for etterlatte, både i offentlig og privat regi (Johnsen et al., 2011). Sorggrupper tilbyr et fellesskap som gir støtte og mulighet for å dele følelser og erfaringer med andre i lignende situasjoner (Dyregrov et al., 2012; Johnsen et al., 2011). Det at etterlatte møtes og deler hverandres historier, bidrar både til en tankemessig og følelsesmessig mestring av tapet (Dyregrov, 2006).
Studien omhandler mestring og tilpasning til nye livssituasjoner etter store tap som har potensial til å true ungdommenes helse. I studien har vi utforsket følgende problemstilling: Hvordan opplever unge jenter å delta i en sorggruppe, og hva trekker de frem som betydningsfulle faktorer ved sorggruppetilbud?
Det finnes mange private ideelle organisasjoner som tilbyr sorggrupper. Deltakerne i denne studien deltok i sorggrupper i regi av pårørendestiftelsen «SeMeg» som var lokalisert på Sør-Vestlandet (SeMeg, 2022). Målet til «SeMeg» var at pårørende barn og unge skulle bli sett, og stiftelsen tilbød både samtaler, aktiviteter og ulike pårørendegrupper. Stiftelsen la ned sitt arbeid ved utgangen av 2022 (SeMeg, 2022). Sorggruppene i studien består av åtte samlinger og følger et opplegg skissert i veilederen «Metodisk veileder - Sorggrupper for barn og ungdom» (Andersen et al., 2016). De første samlingene hadde fokus på å bli kjent og omhandlet temaer som forståelse og mestring av sorg. Deretter fulgte samlinger med temaer knyttet til selve tapet, det smertefulle i sorgen, begravelse og ritualer. De siste samlingene hadde et fremtidsfokus og handlet om relasjoner, selvforståelse og familienettverk. Veilederen har teoretisk forankring i forskning om sorgprosesser og mestring hos barn og unge og har et forebyggende fokus med sorgmestring som formål (Andersen et al., 2016). Gruppelederne til «SeMeg» hadde relevant høyere helse/sosialfaglig utdanning og et flertall hadde i tillegg erfaring med tap i nære relasjoner.

TIDLIGERE FORSKNING
To større kunnskapsoversikter har undersøkt nytten av deltakelse i sorgstøttende intervensjoner for etterlatte barn og unge. Oversiktene viser primært til randomiserte, kontrollerte studier som har studert ulike behandlingsmål knyttet til psykisk helse, som sorgsymptomer, skolefungering, atferd, selvfølelse, samt forståelse og kommunikasjon rundt tapet. Kunnskapsoversiktene viste varierende grad av nytte (Bergman et al., 2017; Currier et al., 2007). De beste resultatene fant man i de nyeste studiene (Bergman et al., 2017), når sorgstøtteintervensjonen ble gitt til barn som viste tegn på problematisk sorg (Currier et al., 2007; Bergman et al., 2017), og der hvor tilbudet kom tett etter dødsfallet (Currier et al., 2007). Kvalitative undersøkelser om barn og unges opplevelse av deltakelse i sorggrupper viser gjennomgående gode tilbakemeldinger på deltakelse i fellesskap med andre som har opplevd noe liknende. Studiene trekker frem hvordan sorggruppene gir anledning til å dele tanker og følelser rundt tapet, samtidig som gjenkjennelsen de erfarer gjør at de kjenner seg mindre alene om sin situasjon (Dencker & Hartmann, 2017; Ensby et al., 2008; Matthiesen, 2011; Metel & Barnes, 2011).
Det finnes forholdsvis mye forskning om voksnes opplevelse av deltakelse i sorggrupper (Bugge 2015; Johnsen et al., 2011), men begrenset kunnskap om hva ungdom opplever som viktig ved deltakelse i sorggrupper. I denne artikkelen ønsker vi derfor å undersøke hva unge jenter opplever som betydningsfullt ved å delta i sorggruppe for å mestre tapet og håndtere sorgen.
Palmer et al. (2016) skriver om hvordan ungdomstiden preges av forventninger om at man stadig tar mer ansvar, viser større modenhet og begynner å planlegge fremtiden. Ungdommene utforsker og oppdager egen identitet og sosiale rolle. Foreldrene er fortsatt en viktig søyle i ungdommenes liv, men ungdomstiden er preget av søken etter autonomi og fellesskap med jevnaldrende utenom familien. Tap av foreldre eller søsken kan derfor være særlig krevende i ungdomsårene (Palmer et al., 2016).

TEORETISK PERSPEKTIV
For å få større forståelse for hvilke erfaringer unge jenter har med deltakelse i sorggruppe og hva de mener er betydningsfulle faktorer ved et sorggruppetilbud, har vi benyttet teori om salutogenese. Salutogenese retter fokus på hva som fremmer helse og velvære, som en motvekt til patogenese som vektlegger risikofaktorer og årsaker til sykdom (Antonovsky,1979; Langeland, 2014). Antonovsky (2012) beskriver at vi alle befinner oss i et kontinuum mellom helse og uhelse, hvor vi søker å bevege oss i retning av helse. Han trekker linjer mellom salutogen teori og mestring og har forsket på hvilke beskyttelsesfaktorer man finner hos mennesker som opplever stressende livshendelser. Antonovsky (2012) utviklet begrepet «sense of coherence» (SOC) (opplevelse av sammenheng) som en sentral beskyttelsesfaktor i det salutogene perspektiv. Opplevelse av sammenheng forklarte han ved begrepene begripelighet, håndterbarhet og meningsfullhet. SOC handler både om kognitiv forståelse, å være i stand til å bearbeide og takle det livet byr på, og å kunne kjenne følelsesmessig at livet er forståelig og verdt å motiveres og engasjeres i (Antonovsky, 2012). Antonovsky (1979, s. 99) definerer motstandsressurser som: «enhver karakteristikk av personen, gruppen eller omgivelsene som kan fremme effektiv mestring av spenning», og beskriver at den enkeltes motstandsressurser har sentral betydning for opplevelse av sammenheng (SOC). Langeland (2014) peker på at motstandsressurser og stressfaktorer står i et dynamisk forhold i så måte, og at gode relasjoner og fokus på kvaliteter som fremmer mestring og velvære er viktig ved en salutogen tilnærming.

METODISK TILNÆRMING OG ETISKE VURDERINGER
For å studere unge jenters opplevelse med deltakelse i sorggruppe og deres vurdering av betydningsfulle faktorer, benyttet vi kvalitativ forskningsmetode (Thagaard, 2013). Fordi studiens tema krevde rom for trygghet og ettertanke, fant vi at individuelle intervjuer var best egnet som metode for datainnsamling (Malterud, 2002).

Utvalg
Studien bygger på kvalitative intervjuer med syv jenter mellom 14 og 20 år som i løpet av 2019 og 2020 har deltatt i tre ulike sorggrupper. Sorggruppelederne rekrutterte deltakere til studien ved å rette forespørsler til 13 ungdommer som hadde deltatt i sorggrupper i løpet av 2019 og 2020. Ingen av de forespurte guttene takket ja til deltakelse i studien.
Jentene som takket ja representerte ikke en homogen gruppe, men hadde som felles bakgrunn at de hadde mistet en forelder eller et søsken i sykdom, ulykke eller selvmord mellom to måneder og åtte år før oppstart i sorggruppe.

Intervjuer
Vi benyttet en semistrukturert intervjuguide med åpne spørsmål, for eksempel: «beskriv din opplevel-se av gruppeledelsen/gruppesammensetningen/innholdet på samlingene». Under hvert åpne spørsmål hadde vi mer utdypende spørsmål, som «hva var det beste du fikk ut av å delta i gruppen/har du anbefalinger til gruppeledere som skal arrangere sorggrupper i fremtiden?» Jentene ble også spurt om de kjente seg klare for å slutte av når gruppen var slutt og hvorvi