Fagpressenytt

TEKST:SOLFRID RØD solfrid@lomedia.no • FOTO: SIMEN AKER GRIMSRUD simen@lomedia.no - Det er tankevekkende at det fortsatt er en stor utfordring. Det har mange forklaringer, men jeg er blitt opptatt av at ledelse betyr mye. Det er litt urettferdig at saksbehandlerne får kritikk for manglende medvirkning. Det er et overordnet ansvar, og man lykkes ikke hvis ikke ledelsen forventer og etterspør medvirkning i alle ledd, sier Tor Slettebø, professor i sosialt arbeid på VID vitenskapelige høgskole.

Avhenger av arbeidsmiljøet
Slettebø påpeker at det er en klar sammenheng mellom hvordan de ansatte har det på jobben og hvor godt de lykkes med medvirkning. Hvis ansatte opplever anerkjennelse og innflytelse, har de gode forutsetninger. Hvis de derimot mistrives i et dårlig arbeidsmiljø, er det liten sjanse for at brukerne av tjenesten vil oppleve seg sett og hørt.
- Medvirkning krever tid til å utvikle trygge relasjoner. I noen barnevernstjenester er det en turnover på opp mot 40 prosent, og familiene får hele tiden nye saksbehandlere. Da sier det seg selv at det er vanskelig å få til medvirkning, sier Slettebø.
Denne sammenhengen slo ham også da han nylig studerte medvirkning for personer med demens på et sykehjem, men da med et positivt fortegn. Måten han ble tatt imot på og ledelsens opptatthet av medvirkning gjenspeilte