Sykepleien
13.12.2018
Det kreves av oss sykepleiere at vi tar i bruk forskning i vårt arbeid. Da må vi faktisk kunne fagterminologi og systematisk kommunikasjon.
Iflere fora diskuteres en såkalt akademisering av sykepleiefaget i negative vendinger. Jan Messel, forsker ved Oslomet, påpekte i 2016 at «det er uenighet om det er bra eller dårlig at profesjonsutdanningene blir mer teoretiske. Noen mener dette truer profesjonenes egenart mens andre mener dette sikrer en forsvarlig yrkesutøvelse».
Litteraturanmelder og daværende sykepleierstudent Cathrine Krøger har blant annet skrevet om hvordan lærebøker i sykepleiefaget har et utilgjengelig språk. Krøger viser også til en uhensiktsmessig overvekt av etikk, kommunikasjon og sykepleieteoretikere på bekostning av naturvitenskapelige og kliniske fag. For henne er blant annet dette eksempler på en «teoretisering» av et praktisk fag - og en slik skjevdeling er selvsagt ikke positivt.
MÅ FORSTÅ FORSKNINGEN
I Dagsavisen nylig etterlyste Skoghaug og Luther fra Fagforbundet at «instituttledelse, fakultetsledelse og rektorer tar ansvar for kompetansen til nyutdannede sykepleiere, vernepleiere, barnehagelærere, sosialarbeidere og grunnskolelærere. De nye universitetene består hovedsakelig av utdanninger som skal utdanne yrkesutøvere til praktisk arbeid i det norske samfunnet».
At ledere tar ansvar for studentenes kompetanse, setter jeg min lit til. Og sykepleie er fremdeles et praktisk yrke. Men: Det kreves av oss sykepleiere at vi kan gjøre observasjoner, rapportere om disse til annet helsepersonell (som for eksempel leger), og at vi tar i bruk forskning i vårt arbeid - og da må vi faktisk forstå forskningen!
Gå til medietLitteraturanmelder og daværende sykepleierstudent Cathrine Krøger har blant annet skrevet om hvordan lærebøker i sykepleiefaget har et utilgjengelig språk. Krøger viser også til en uhensiktsmessig overvekt av etikk, kommunikasjon og sykepleieteoretikere på bekostning av naturvitenskapelige og kliniske fag. For henne er blant annet dette eksempler på en «teoretisering» av et praktisk fag - og en slik skjevdeling er selvsagt ikke positivt.
MÅ FORSTÅ FORSKNINGEN
I Dagsavisen nylig etterlyste Skoghaug og Luther fra Fagforbundet at «instituttledelse, fakultetsledelse og rektorer tar ansvar for kompetansen til nyutdannede sykepleiere, vernepleiere, barnehagelærere, sosialarbeidere og grunnskolelærere. De nye universitetene består hovedsakelig av utdanninger som skal utdanne yrkesutøvere til praktisk arbeid i det norske samfunnet».
At ledere tar ansvar for studentenes kompetanse, setter jeg min lit til. Og sykepleie er fremdeles et praktisk yrke. Men: Det kreves av oss sykepleiere at vi kan gjøre observasjoner, rapportere om disse til annet helsepersonell (som for eksempel leger), og at vi tar i bruk forskning i vårt arbeid - og da må vi faktisk forstå forskningen!
