Sykepleien
05.10.2016
Etter 200 år opplever Riksrevisjonen sin storhetstid som offentlig refser. Mange mener institusjonen har blitt for mektig.
Riksrevisjonen framstår som «en frittgående sulten vaktbikkje som knurrer mot alt og alle, og som ingen tør irettesette», ifølge et notat fra tankesmien Civita.
En annen kritiker er administrerende direktør Anne-Kari Bratten i Spekter. Hun har ikke problemer med at kontroll og tilsyn er nødvendig for å hindre lovbrudd og sikre bedre offentlig ressursbruk:
- Men med nulltoleranse for feil risikerer vi at virksomheter blir mer opptatt av å unngå feil enn av å utvikle seg. Vi trenger en Riksrevisjon som passer på at fellesskapets midler blir forvaltet slik Stortinget har bestemt. Men målet må være best mulig kontroll, ikke mest mulig kontroll.
«... GJENNEMSEE STATENS REGNSKABER... »
Hvem er denne 200-åringen som i dag får statlig forvaltning til mer eller mindre å legge seg flat?
Institusjonen er et direkte resultat av etableringen av staten Norge og Grunnloven av 1814. Den fastslo nemlig at Stortinget skulle «utnævne fem Revisorer, der aarligen skulle gjennemsee Statens Regnskaber...».
Den første oppgaven Riksrevisjonen - den gang Statsrevisjonen - fikk, var å revidere regnskapene til den statlige Rigsbanken. Revisjonen inneholdt en rekke kritiske merknader til regnskapsførselen, uten at det fikk alarmklokkene til å ringe.
Først året etter ble Norges største bankunderslag avdekket. Bankens daglige leder hadde bedrevet omfattende privat spekulasjon med bankens midler. Underslaget på 100 000 spesidaler utgjorde 7 prosent av statens årlig
Gå til medietEn annen kritiker er administrerende direktør Anne-Kari Bratten i Spekter. Hun har ikke problemer med at kontroll og tilsyn er nødvendig for å hindre lovbrudd og sikre bedre offentlig ressursbruk:
- Men med nulltoleranse for feil risikerer vi at virksomheter blir mer opptatt av å unngå feil enn av å utvikle seg. Vi trenger en Riksrevisjon som passer på at fellesskapets midler blir forvaltet slik Stortinget har bestemt. Men målet må være best mulig kontroll, ikke mest mulig kontroll.
«... GJENNEMSEE STATENS REGNSKABER... »
Hvem er denne 200-åringen som i dag får statlig forvaltning til mer eller mindre å legge seg flat?
Institusjonen er et direkte resultat av etableringen av staten Norge og Grunnloven av 1814. Den fastslo nemlig at Stortinget skulle «utnævne fem Revisorer, der aarligen skulle gjennemsee Statens Regnskaber...».
Den første oppgaven Riksrevisjonen - den gang Statsrevisjonen - fikk, var å revidere regnskapene til den statlige Rigsbanken. Revisjonen inneholdt en rekke kritiske merknader til regnskapsførselen, uten at det fikk alarmklokkene til å ringe.
Først året etter ble Norges største bankunderslag avdekket. Bankens daglige leder hadde bedrevet omfattende privat spekulasjon med bankens midler. Underslaget på 100 000 spesidaler utgjorde 7 prosent av statens årlig