I januar 2018 kom Folkehelseinstituttet med en rapport på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet som viste et annet psykisk helsebilde hos tenåringsjentene. Mens «Ungdata. Nasjonale resultater 2017» rapporterte om at 27 prosent av tiendeklassejentene på landsbasis hadde depressive symptomer (Bakken, 2017, s. 79), viste rapporten fra Folkehelseinstituttet (2018, s. 81) at 1,8 prosent av 15 år gamle jenter ble registret med diagnosen depressiv episode eller depresjon i Norsk Pasientregister i 2016.
Dette kunne det ha blitt debatt av. Det ble det ikke. Sannsynligvis fordi Folkehelseinstituttet (FHI) valgte 1) å omforme tallene for tenåringsjentenes psykiske helse i tråd med Ungdatas helsebilde. «Andelen som er registrert med psykiske lidelser er økt med 40 prosent, sier forsker Pål Surén ved FHI til NTB», i en artikkel på Forskning.no (2018) med overskriften «Tenåringsjenter med psykiske lidelser øker med 40 prosent». Dette ble det nye tallet som vandret uprøvd fra den ene til den andre i den offentlige, politiske og faglige debatten om ungdommenes - og spesielt jentenes - dårlige psykiske helse.
Hva gjaldt denne økningen på 40 prosent? Det handlet om en økning fra 5 til 7 prosent i ettårs-forekomst av registrerte psykiske lidelsesdiagnoser hos jenter i alderen 15-17 år i perioden 2011-2016. Denne 2 prosent-økningen omformet Folkehelseinstituttet til en økning på 40 prosent. Omregnet til tall handlet det om at 600 flere jenter i hver av de tre aldersgruppene fikk en slik diagnose i 2016 sammenlignet med 2011. For jenter på tiende trinn utgjorde det en økning på 0,5 jente pr. skole 2). Dette kom ikke fram i debatten. Tvert imot vandret tallet 40 prosent fra den ene til den andre - inkludert helseministeren (NRK, 2018) - og befestet sin posisjon som fakta, uten at det ble sagt noe om hvor mange jenter det gjaldt.
I essayet «Hemmelighetstilstanden» viser den danske poeten Inger Christensen (2017) til Borges fortelling om kartet som stadig blir tegnet større og større, og som til slutt dekker det som det egentlig skulle avdekke. Analogien kan kanskje brukes om de høye prosenttallene som vandrer uprøvd i ordskiftet om ungdoms - og spesielt jentenes - dårlige psykiske helse, uten at tallene settes i forbindelse med teksten og konteksten som de er forbundet med?
HVA SLAGS DATA ER UNGDATA?
Hydle (2019) poengterer at Ungdata fremstår som en av de viktigste kunnskapskildene til helsebilder av dagens ungdom. Schille-Rognmo (2017) stiller spørsmål ved hvor sann Ungdatas sannhet om de deprimerte tenåringsjentene er. Vi spør i tillegg om hva slags kunnskap dette er. Ungdata er et statlig finansiert 3) kartleggingsverktøy av ungdommers liv og helse med NOVA ved OsloMet som forskningsinstitusjon. Det overordnede målet med Ungdata er å skape et kunnskapsgrunnlag for lokalt folkehelsearbeid og for nasjonal styring og politikkutforming (Bakken, 2019).
The Big Six
19 spørsmål og utsagn handler om psykisk helse i den versjonen av Ungdata som er beregnet på ungdomstrinnet (Schille-Rognmo, 2017). Seks av disse gjelder depressive symptomer (Bakken, 2017, s.78). Vi har valgt å gi de seks utsagnene betegnelsen The Big Six med assosiasjoner til The Big Five: fem-faktormodellen (FFM) for personlighet som utgjør rammeverket i mange personlighetstester (Engvik & Føllesdal, 2005). The Big Six er følgende utsagn: «Følt deg stiv og anspent. Følt håpløshet med tanke på framtida. Følt deg ulykkelig, trist eller deprimert. Hat
