Sykepleien
09.09.2016
Bachelorutdanning. Fullskalasimulering er ressurskrevende, men gir faglig utbytte og motiverte studenter.
I sykepleierutdanninger blir det stadig vanligere å ta i bruk høyteknologiske simuleringsdukker som pedagogisk læringsmetode. Metoden brukes for å gi studentene trening i å observere, kritisk vurdere og ta avgjørelser i realistiske pasientsituasjoner, i trygge omgivelser og uten risiko for pasienten (1). En gevinst kan være at studenter blir bedre forberedt for klinisk praksis (1, 2).
Kunnskapen om det faktiske læringsutbyttet av fullskalasimulering er mangelfull (1, 3, 4). Derimot viser forskning at studenter er positive til fullskalasimulering, og at simuleringen gir studentene større trygghet og høyere selvtillit (1, 3, 4, 5).
UTFYLLER KLINISK PRAKSIS.
En stadig økende studentmasse til bachelorutdanningen skaper større press på å skaffe egnete praksisplasser (2, 6). Samtidig er det økt oppmerksomhet på kvalitet og pasientsikkerhet i politiske føringer (7). Hic, Coke og Li (8) beskriver simulering som en læringsmetode som kan utfylle klinisk praksis ved at studentene får trene på prioriterte situasjoner de ikke nødvendigvis opplever ute i klinikken.
Ved å benytte høyteknologiske simuleringsdukker skulle studentene sikres optimal erfaring og oppmerksomhet på kvalitet og pasientsikkerhet. Dette var argumentet for å utforske bruk av fullskalasimulering i bachelorutdanningen. Derfor ble det iverksatt et fagutviklingsprosjekt for å planlegge, gjennomføre og evaluere fullskalasimulering på førsteårs bachelornivå. Formålet var å få erfaring med fullskalasimulering som læringsmetode samt evaluere hvor tilfredse studentene var med metoden.
PLANLEGGING OG METODE.
Planlegging, gjennomføring og evaluering av fullskalasimulering for bachelorstudentene foregikk etter Jeffries› (2) rammeverk for simulering som læringsmetode. Studentene fikk trene på en akutt pasientsituasjon basert på forventede kunnskaper og ferdigheter etter første studieår. Studenter kan oppleve at det er avgjørende å være aktiv i simuleringen (9). Derfor ble det planlagt at samtlige studenter skulle være både aktive deltakere og observatører.
Gjennomføringen av fullskalasimulering ble lagt til slutten av andre semester. Dermed skulle studentene ha et teoretisk grunnlag og et ferdighetsgrunnlag for å kunne ta faglig baserte avgjørelser. De skulle også kunne iverksette tiltak på bakgrunn av observasjoner. En førveiledningstime inneholdt informasjon om praktisk gjennomføring.
Studentene fikk også en presentasjon av scenarioet, læringsutbyttet og nødvendige forkunnskaper. Scenarioets tema var en akutt forverring av en kronisk tilstand. Totalt var det 24 simuleringssesjoner der scenarioet og debrifing ble kjørt to ganger. Hvert rom hadde skjerm for visning av film, og scenarioene ble filmet med iPad.
UTVALG. Jeffries (2) skriver at studentenes tilfredshet kan evalueres ved å måle studentenes respons på erfaringen. Vi innhentet kvantitative data gjennom et evalueringsskjema. Spørsmålene hadde ulikt antall svaralternativer, alt fra ja- og nei spørsmål til en gradering fra 1 til 6. Analyseverktøyet var SPSS, og vi foretok deskriptive analyser for å beregne frekvens, prosentspredning og middelverdi.
Utvalget besto av fø
Gå til medietKunnskapen om det faktiske læringsutbyttet av fullskalasimulering er mangelfull (1, 3, 4). Derimot viser forskning at studenter er positive til fullskalasimulering, og at simuleringen gir studentene større trygghet og høyere selvtillit (1, 3, 4, 5).
UTFYLLER KLINISK PRAKSIS.
En stadig økende studentmasse til bachelorutdanningen skaper større press på å skaffe egnete praksisplasser (2, 6). Samtidig er det økt oppmerksomhet på kvalitet og pasientsikkerhet i politiske føringer (7). Hic, Coke og Li (8) beskriver simulering som en læringsmetode som kan utfylle klinisk praksis ved at studentene får trene på prioriterte situasjoner de ikke nødvendigvis opplever ute i klinikken.
Ved å benytte høyteknologiske simuleringsdukker skulle studentene sikres optimal erfaring og oppmerksomhet på kvalitet og pasientsikkerhet. Dette var argumentet for å utforske bruk av fullskalasimulering i bachelorutdanningen. Derfor ble det iverksatt et fagutviklingsprosjekt for å planlegge, gjennomføre og evaluere fullskalasimulering på førsteårs bachelornivå. Formålet var å få erfaring med fullskalasimulering som læringsmetode samt evaluere hvor tilfredse studentene var med metoden.
PLANLEGGING OG METODE.
Planlegging, gjennomføring og evaluering av fullskalasimulering for bachelorstudentene foregikk etter Jeffries› (2) rammeverk for simulering som læringsmetode. Studentene fikk trene på en akutt pasientsituasjon basert på forventede kunnskaper og ferdigheter etter første studieår. Studenter kan oppleve at det er avgjørende å være aktiv i simuleringen (9). Derfor ble det planlagt at samtlige studenter skulle være både aktive deltakere og observatører.
Gjennomføringen av fullskalasimulering ble lagt til slutten av andre semester. Dermed skulle studentene ha et teoretisk grunnlag og et ferdighetsgrunnlag for å kunne ta faglig baserte avgjørelser. De skulle også kunne iverksette tiltak på bakgrunn av observasjoner. En førveiledningstime inneholdt informasjon om praktisk gjennomføring.
Studentene fikk også en presentasjon av scenarioet, læringsutbyttet og nødvendige forkunnskaper. Scenarioets tema var en akutt forverring av en kronisk tilstand. Totalt var det 24 simuleringssesjoner der scenarioet og debrifing ble kjørt to ganger. Hvert rom hadde skjerm for visning av film, og scenarioene ble filmet med iPad.
UTVALG. Jeffries (2) skriver at studentenes tilfredshet kan evalueres ved å måle studentenes respons på erfaringen. Vi innhentet kvantitative data gjennom et evalueringsskjema. Spørsmålene hadde ulikt antall svaralternativer, alt fra ja- og nei spørsmål til en gradering fra 1 til 6. Analyseverktøyet var SPSS, og vi foretok deskriptive analyser for å beregne frekvens, prosentspredning og middelverdi.
Utvalget besto av fø