Den norske tannlegeforenings Tidende
30.04.2026
Lønnsoppgjøret 2026 er et hovedoppgjør i store deler av norsk arbeidsliv.
Det betyr at partene (arbeidsgiverorganisasjonene og arbeidstakerorganisasjonene) ikke bare forhandler om kroner og øre, men også om innholdet i tariffavtalene (arbeidstid, sosiale bestemmelser, pensjon mv.).
Årets oppgjør anses som komplekst, med betydelige utfordringer, grunnet et svært uforutsigbart bakteppe preget av internasjonale konflikter og betydelig uro i globale markeder og børser.
Videre har oppgjøret startet under omstendigheter der TBU (teknisk beregningsutvalg) har anslått konsumprisveksten (KPI) til 3,2 % for 2026. Dette anslaget vil utgjøre et sentralt referansepunkt i diskusjonene om reallønnsvekst og økt kjøpekraft.
Frontfaget «normen» for resten av oppgjøret Frontfaget er forhandlingene i den konkurranseutsatte delen av industrien (tradisjonelt Industrioverenskomsten mellom Fellesforbundet og Norsk Industri). Resultatet her skal fungere som en norm over tid for lønnsveksten i andre forhandlingsområder, slik at norsk lønnsvekst ikke svekker konkurranseevnen internasjonalt.
Det er viktig å merke seg at normen ikke er en fasit eller en lovbestemt binding, men en koordinert praksis og en rettesnor.
Partene i norsk arbeidsliv beskriver at frontfaget både skal ivareta lønnsomhet og lønnsevne i konkurranseutsatt sektor og samtidig bidra til en koordinert lønnsdannelse i hele økonomien.
Hovedoppgjør - mellomoppgjør - hva er forskjellen? Hovedoppgjøret gjennomføres annet hvert år, i partallsår, hvor hele tariffavtalen vurderes for revisjon, inkludert økonomiske forhold, lønn, samt avtaletekster som omfatter arbeidstid, sosiale bestemmelser og pensjon.
Mellomoppgjør avholdes i året mellom hovedoppgjørene, altså i oddetallsår, og fokuserer primært på økonomiske aspekter som lønnstillegg eller rammen for oppgjøret, mens øvrige avtalevilkår vanligvis videreføres uendret.
Privat - offentlig sektor - ulike logikker og forhandlingssysteme
Gå til medietÅrets oppgjør anses som komplekst, med betydelige utfordringer, grunnet et svært uforutsigbart bakteppe preget av internasjonale konflikter og betydelig uro i globale markeder og børser.
Videre har oppgjøret startet under omstendigheter der TBU (teknisk beregningsutvalg) har anslått konsumprisveksten (KPI) til 3,2 % for 2026. Dette anslaget vil utgjøre et sentralt referansepunkt i diskusjonene om reallønnsvekst og økt kjøpekraft.
Frontfaget «normen» for resten av oppgjøret Frontfaget er forhandlingene i den konkurranseutsatte delen av industrien (tradisjonelt Industrioverenskomsten mellom Fellesforbundet og Norsk Industri). Resultatet her skal fungere som en norm over tid for lønnsveksten i andre forhandlingsområder, slik at norsk lønnsvekst ikke svekker konkurranseevnen internasjonalt.
Det er viktig å merke seg at normen ikke er en fasit eller en lovbestemt binding, men en koordinert praksis og en rettesnor.
Partene i norsk arbeidsliv beskriver at frontfaget både skal ivareta lønnsomhet og lønnsevne i konkurranseutsatt sektor og samtidig bidra til en koordinert lønnsdannelse i hele økonomien.
Hovedoppgjør - mellomoppgjør - hva er forskjellen? Hovedoppgjøret gjennomføres annet hvert år, i partallsår, hvor hele tariffavtalen vurderes for revisjon, inkludert økonomiske forhold, lønn, samt avtaletekster som omfatter arbeidstid, sosiale bestemmelser og pensjon.
Mellomoppgjør avholdes i året mellom hovedoppgjørene, altså i oddetallsår, og fokuserer primært på økonomiske aspekter som lønnstillegg eller rammen for oppgjøret, mens øvrige avtalevilkår vanligvis videreføres uendret.
Privat - offentlig sektor - ulike logikker og forhandlingssysteme
