Hovedbudskap: Artikkelen presenterer og diskuterer en evaluering av en videreutdanning i kunnskapsbasert praksis, som i hovedtrekk viste at studentene var godt fornøyde med utdanningen som helhet.
Helsemyndighetene forventer at helsetjenesten er basert på best tilgjengelig kunnskap (1-3). Forskning viser imidlertid at sykepleieres kompetanse i å arbeide kunnskapsbasert varierer og at mange sjelden eller aldri leser forskningsresultater for å bruke dem i egen praksis (4-6).
Kunnskapsbehov
Selv om dagens utdanningsprogram gir nye sykepleiere opplæring i å bruke forskning i yrkesutøvelsen, har mange sykepleiere behov for mer kunnskap. Det gjelder ikke minst dem som har gjennomført sykepleierutdanningen for en tid tilbake og som i mindre grad enn dagens nyutdannede sykepleiere har fått slik opplæring (4-7).
På bakgrunn av dette opprettet Høgskolen i Molde, i samarbeid med praksisfeltet, videreutdanningen Kunnskapsbasert praksis. I denne artikkelen presenterer vi organisering og evaluering av videreutdanningen.
Organisering
Videreutdanningen gikk over to semestre og besto av sju enkeltstående seminardager organisert etter trinnene i kunnskapsbasert praksis (KBP). Hovedvekten lå på de første fem trinnene (se figur 1). Trinn seks og sju, som er rettet mot implementering, ble ikke prøvd ut i praksis, men diskutert i teorien på seminardagene og i eksamensbesvarelsen. Mellom seminardagene arbeidet studentene i fagringer. En fagring er en gruppe profesjonelle som over tid samarbeider om fagutvikling (8). Bestått eksamen ga 15 studiepoeng.
Studieplanen ble utviklet i samarbeid med praksisfeltet, og det ble etablert en stipendordning som ga arbeidsgivere mulighet til å søke om tilskudd til finansiering av vikar for dem som deltok på videreutdanningen. I arbeidet med studieplanen og læringsutbyttebeskrivelsene brukte vi, i tillegg til pedagogisk kunnskap, boken Å arbeide og undervise kunnskapsbasert og evalueringer fra andre videreutdanninger i KBP (4,5,8-11).
Pedagogisk forankring
Det pedagogiske fundamentet for videreutdanningen tar utgangspunkt i Critical Appraisal Skills Program (CASP-modellen) (12,13), sosiokulturelt læringssyn (14,15) og andragogikk; som er undervisningsteori om voksnes læring (16). CASP-modellen vektlegger at ny kunnskap bør være til nytte i egen yrkesfunksjon og at god informasjon og konkrete arbeidsoppgaver fremmer læring (12,13). Ifølge det sosiokulturelle læringssynet skjer læring gjennom bruk av språk og deltakelse i sosial praksis (14,15).
Fagringer
For å legge til rette for læring i sosial praksis ble det opprettet fagringer, hvorav hver fagring fortrinnsvis var sammensatt av deltakere fra samme arbeidsplass og med samme interesseområde. I tråd med CASP-modellen, som påpeker at voksne motiveres av læring som oppfattes å være nyttig for yrkesfunksjonen, ble deltakerne oppfordret til å formulere en problemstilling til nytte i egen yrkesfunksjon (12,13). Dette fant vi støtte for i andragogikk som fremhever at voksne både kan styre egen læring og har erfaring som fremmer læring (16).
Problemstillingen besvarte deltakerne ved at de i fagringene under veiledning arbeidet seg gjennom trinnene i kunnskapsbasert praksis (10,11). Hver fagring var fortrinnsvis sammensatt av deltakere fra samme arbeidsplass og med samme interesseområde. Det ble lagt vekt på å variere undervisningsmetoden på seminardagene, og det ble vekslet mellom forelesninger, individuelle aktiviteter, gruppeaktiviteter og interaktive metoder som for eksempel nettkurset kunnskapsbasertpraksis.no.
Utvalg
Informantene var studenter som gjennomførte videreutdanning i KBP i perioden 2010-2011 (N=49). Fagansvarlige for videreutdanningen utviklet et spørreskjema med seks spørs
