Tok et valg
Høsten 2009, da svineinfluensa skapte frykt og flere unge mennesker døde, tvilte Tone Fredsvik Gregers seg frem til at både hun og døtrene skulle ta vaksinen.
- Den ble laget veldig raskt og jeg var skeptisk, innrømmer hun.
Likevel var hun i ferd med å dra fra kontoret for å hente døtrene og ta vaksine, da en professor i fysiologi kom inn døren. Da han hørte hva hun skulle, sa han det ville ikke jeg gjort.
Så hun ble på kontoret.
- Men hadde jeg stått i samme situasjon på nytt, med den kunnskapen jeg har nå, ville jeg tatt den, sier Gregers.
Mikroskopiske mengder kvikksølv
Professorens skepsis til vaksinen bunnet ikke i den hurtige fremstillingen, men at den inneholdt kvikksølv.
- Men det var snakk om mikroskopiske mengder. Kvikksølv er ikke bra for små barn, fordi det kan lagres i kroppen og skade nervesystemet. Men kvikksølvforbindelsen som ble brukt er av en art som brytes raskt ned og har liten helsemessig effekt. Samtidig får vi i oss mer kvikksølv av å spise mye fet fisk enn vi ville fått av den vaksinen, forklarer hun.
Kvikksølv i vaksiner er et argument som er hyppig brukt av skeptikere og motstandere. Men i norsk sammenheng var vaksinen mot svineinfluensa spesiell.
- Ingen av de norske vaksinene inneholder lenger kvikksølv. Fra barnevaksinene ble det tatt ut allerede i 1997, forteller Gregers.
Men for å fremstille akkurat vaksinen mot svineinfluensa, som måtte lages raskt og i store mengder, var kvikksølv nødvendig å bruke som konserveringsmiddel.
VAKSINE MOT SVINEINFLUENSA: Pandemrix kom i hetteglass. Vaksinen inneholdt kvikksølv for å hindre oppvekst av bakterier. (Foto: AFP/NTBScanpix)
Lagrer informasjon
Immunsystemet er hennes spesialfelt. Hun vet hvordan kroppen kjemper mot inntrengere som bakterier og virus og hvordan den lagrer informasjon for å ruste seg til nye kamper. Vi snakker om en del av immunsystemet som er tillært, det vil si
