Fontene forskning
08.06.2023
Hensikten med artikkelen er å utdype kunnskap og forståelse om kvinnelige innvandreres deltakelse i sosiale aktiviteter og hvilken betydning deltakelse har for integrering i samfunnet.
Teoretiske begreper som sosial kapital og aktørskap presenteres for å belyse deltakelse i sosiale nettverk. Datamaterialet, bilder som informantene tok, ble samlet inn gjennom bruk av photovoicemetode. Analysen viser at de kvinnelige innvandrerne i studien deltok i sosiale aktiviteter innenfor ulike sosiale nettverk. De deltok i frivillige organisasjoner for å få kunnskap om å bo i Norge, lære norsk og komme i kontakt med nordmenn. Kvinnene deltok i uformelle sosiale aktiviteter sammen med innvandrere fra ulike land, noe som kunne føre til nye vennskap. Kvinnenes nasjonale nettverk besto av landsmenn og -kvinner, og deltakelse i slike nettverk ga trygt samvær og hygge. Studien viste at kvinnenes deltakelse i ulike sosiale nettverk likevel ikke bidro til sosial omgang og vennskap med nordmenn. Hensikten med denne artikkelen er å bidra med kunnskap om kvinnelige innvandreres deltakelse i sosiale aktiviteter og etablering av sosiale nettverk etter bosetting i Norge. Deltakelse på ulike nivåer i samfunnet anses viktig for at innvandrere skal bli sosialt integrert (Kunnskapsdepartementet, 2018; NOU, 2022:18). Arbeid og utdanning anses som sentrale arenaer for sosial integrering, men byr på utfordringer ettersom innvandrere statistisk har lavere utdanningsnivå enn befolkingen ellers i landet. Kvinnelige innvandrere har lavere sysselsetting enn andre kvinner i Norge (IMDI, 2021; Umblijs, 2020). Mindre enn halvparten av kvinnelige innvandrere er i utdanning eller sysselsetting ett år etter fullført introduksjonsprogram mens andelen menn er nesten 60 prosent (SSB, 2021). Kvinner har bare halvparten så stor sjanse til å komme i arbeid sammenlignet med mannlige innvandrere, og de får dårlig uttelling for sine kvalifikasjoner fra hjemlandet (SSB, 2021; Søholt et al., 2015). Kvinnelige innvandrere har i tillegg dårligere språkferdigheter i norsk og færre norske venner enn mannlige innvandrere (Dagsvik et al., 2019). De kvinnelige innvandrernes situasjon fører sannsynligvis til at de har vanskeligere enn mannlige innvandrere for å komme i kontakt med majoritetsbefolkningen. Kvinnelige innvandrere kan derfor bli mer utsatt for sosial isolasjon og oppleve mer ensomhet enn mannlige innvandrere (Barstad, 2021; NOU, 2011:14).
Politiske mål om integrering innebærer at innvandrere skal ha tilhørighet og deltakelse i arbeidsog samfunnsliv i det nye hjemlandet. Hverdagsintegrering, som møter mellom innvandrere og majoritetsbefolkningen, er et politisk satsningsområde, og skal bidra til å skape tillit mellom ulike befolkningsgrupper og bedre innvandreres tilhørighet, nettverk og deltakelse i samfunnet (Kunnskapsdepartementet, 2018). Hverdagsintegrering og sosial integrering innebærer at innvandrere og majoritetsbefolkningen har sosial kontakt med hverandre i hverdagslige aktiviteter, noe som kan gi sosiale relasjoner og deltakelse i sosiale nettverk og sivilsamfunnet (Barstad & Molstad, 2020; NOU, 2011:14). Artikkelen bygger på en masteroppgave i sosialt arbeid (Huiskes, 2021) og har følgende problemstilling: Hvilken betydning har deltakelse i sosiale aktiviteter for kvinnelige innvandreres integrering i samfunnet?
TIDLIGERE FORSKNING
Betydningen av sosiale nettverk for innvandreres velvære og sosial integrering har en lang historie innenfor migrasjonsstudier (Arpino & de Valk, 2018; Boyd, 1989; Portes & Rumbaut, 2006; Valenta, 2008; Wessendorf & Phillimore, 2019; Zhou, 1997). Sosiale nettverk består av relasjoner basert på vennskap, støtte og trygghet og gir tilgjengelige ressurser for deltakerne (Bø & Schiefloe, 2007). Innvandrere har ofte vansker med å etablere sosiale nettverk med majoritetsbefolkningen (Eriksson et al., 2019; Modesti et al., 2020). Mange innvandrere opplever sosial marginalisering og har få sosiale kontakter som kan gi vennskapelige relasjoner med medlemmer av majoritetsbefolkningen, noe som kan være en grunn til at innvandringspopulasjonen opplever langt mer ensomhet enn majoritetsbefolkningen (Barstad, 2021; Fyrand, 2016; Valenta, 2008). Mangel på kontakt med personer i majoritetsbefolkning kan føre til begrensninger i deltakelse i sosiale aktiviteter og nettverk, noe som spesielt kan gjelde for kvinner fra land utenfor Europa. Innvandrere rapporterer ensomhet og eksklusjon i større grad enn resten av befolkningen, noe som i stor grad har sammenheng med levekårsutfordringer, blant annet lav inntekt og nedsatt helse (Barstad, 2021). Reinar (2016) understreker at opplevelse av sosial kontakt med tette bånd til naboer og sosial tilhørighet har stor betydning for innvandreres mentale helse. Kvinnelige innvandrere i Skandinavia skårer lavere på sosial deltakelse i form av besøk på offentlige steder, private fester og deltakelse i organisasjoner enn kvinner som tilhører majoritetsbefolkningen (Lindström, 2005). Kvinner, mer enn menn, oppgir at de har et lite nettverk av nærstående de kan finne støtte hos (Barstad & Sandvik, 2015). Hvis innvandrerkvinner bygger sitt sosiale liv på familierelasjoner innen egen kul-turbakgrunn med kulturelle praksiser og aktiviteter, vil kvinnene kunne oppleve vanskeligheter med å etablere sosiale relasjoner med mennesker som har andre kulturelle praksiser (Kalupe, 2017).
Frivillige organisasjoner anses som viktige integreringsarenaer og har et sterkt sosialiseringspotensial (Putnam, 2000). Mange frivillige organisasjoner tilbyr aktiviteter spesielt rettet mot innvandrere, men det viser seg at deltakelse på disse aktivitetene sjelden fører til vennskap og sosiale nettverk med majoritetsbefolkningen (Paulsen et al., 2012; Sætrang, 2013). Det samme gjelder for aktiviteter i frivillige organisasjoner som er spesielt rettet mot at innvandrere skal etablere felles sosiale bånd og nettverk med majoritetsbefolkningen (Eimhjellen et al., 2021; Ravneberg, 2017; Van der Meer, 2016; Vermeulen & Keskiner, 2017; Ødegård, 2010).
TEORETISKE PERSPEKTIVER
Vi tar utgangspunkt i teoretiske perspektiver om sosial kapital og aktørskap som har vist seg nyttige for å diskutere og forstå deltakelse i sosiale aktiviteter.
Sosial kapital
Både Bourdieu (1986) og Putnam (2000) anvender begrepet sosial kapital, forstått som sosiale nettverk eller strukturer med vesentlige ressurser. Bourdieu (1986) vektlegger at individene kan akkumulere kulturell, økonomisk og sosial kapital ved å være del av et nettverk. Å være del av sosiale nettverk kan føre til fordeler og forbedring av posisjon. Putnam (2000) legger vekt på at sosial kapital innebærer deltakelse og kollektive aspekter med sivilt engasjement, tillit til andre og medlemskap ved sosial kapital. Sosiale nettverk kan skape felles verdier, normer og gjensidig tillit og solidaritet som gir medlemmene tilgang til ressurser innen fellesskapet.
Individer kan gjennom deltakelse tilegne seg sosial kapital fra forskjellige sosiale nettverk (Cederberg, 2012; Ågotnes et al., 2022). Sosial kapital kan påvirke livskvalitet og levekår i tillegg til å katalysere muligheter for endring (Larring & Stjernø, 2010). Putnam og Leonardi (1993) påpeker at sosiale nettverks normer og gjensidig tillit fremmer deltakernes handlinger og samarbeid til fellesskapets beste. Deltakelse vil dermed kunne gi tilgang på verdier som kan gi følelse av tilhørighet, trygghet, velvære, samhørighet, sympati og solidaritet (Putnam & Gross, 2002). Framveksten av sosial kapital i en gruppe er ikke resultat av bevisste handlinger, men er heller en sidevirkning av alminnelige og dagligdagse sosiale aktiviteter (Selle & Wollebæk, 2005). Frivillige organisasjoner og uformelle sosiale nettverk kan slik være sentrale arenaer for å fremme utviklingen av sosial kapital.
Sosial kapital i sosiale nettverk kan fungere både brobyggende («bridging») og sammenbindende («bonding») (Putnam, 2000). Brobyggende sosial kapital oppstår når det knyttes bånd mellom deltakerne på tross av sosiale ulikheter. Når sosiale nettverk bidrar til at deltakerne får ressurser i form av tilgang til informasjon og muligheter som kan gi makt til å komme seg videre i livet, beskrives det som brobyggende sosial kapital. I innvandringsstudier er det ofte mye fokus på etnisitet. Nettverk som består av forskjellige etnisiteter defineres gjerne som nettverk med brobyggende sosial kapital (Heizmann & Böhnke, 2016; Putnam, 2000).
Sosiale nettverk med sammenbindende sosial kapital er homogene grupper der individene har likheter. Det skapes tett samhold mellom individene på grunn av likhetene, noe som fører til at båndene mellom dem forsterkes. Likhet og samhold i en gruppe fremmer sosial støtte og samarbeid som kan være nyttig for å klare seg i livet. Sosiale nettverk med tett samhold mellom deltakere om felles verdier og normer kan også virke segregerende ved at normene begrenser individenes handlingsrom (Claridge, 2018; Heizmann & Böhnke, 2016; Putnam, 2000).
Brobyggende og sammenbindende sosial kapital konkurrerer ikke med hverandre, og de er heller ikke gjensidig utelukkende, men er dimensjoner som viser hvordan sosial kapital fungerer i sosiale nettverk. Betydningen av sosiale nettverk kan framstilles på en skala fra brobyggende til sammenbindende sosial kapital (Claridge, 2018). Relasjoner som etableres i sosiale nettverk, kan gi deltakerne tilgang på ressurser som gjenspeiler både brobyggende og sammenbindende sosial kapital. Hvordan gruppen fungerer påvirker om og hva slags sosial kapital som er tilgjengelig. Kontekst og nettverk avgjør også hva slags sosial kapital som er viktig for individet å tilegne seg i en aktuell situasjon (Claridge, 2018; Putnam, 2000). Det vil derfor variere om deltakelse i sosiale aktiviteter og nettverk gir sosial kapital som kan bidra til sosial integrasjon.
Aktørskap
Bourdieus (1986) perspektiv på individets posisjon, noe som gir økonomisk, kulturell og sosial kapital er kritisert for at den er deterministisk og at den marginaliserer betydningen av aktørskap (Aguilar &a
Les opprinnelig artikkelPolitiske mål om integrering innebærer at innvandrere skal ha tilhørighet og deltakelse i arbeidsog samfunnsliv i det nye hjemlandet. Hverdagsintegrering, som møter mellom innvandrere og majoritetsbefolkningen, er et politisk satsningsområde, og skal bidra til å skape tillit mellom ulike befolkningsgrupper og bedre innvandreres tilhørighet, nettverk og deltakelse i samfunnet (Kunnskapsdepartementet, 2018). Hverdagsintegrering og sosial integrering innebærer at innvandrere og majoritetsbefolkningen har sosial kontakt med hverandre i hverdagslige aktiviteter, noe som kan gi sosiale relasjoner og deltakelse i sosiale nettverk og sivilsamfunnet (Barstad & Molstad, 2020; NOU, 2011:14). Artikkelen bygger på en masteroppgave i sosialt arbeid (Huiskes, 2021) og har følgende problemstilling: Hvilken betydning har deltakelse i sosiale aktiviteter for kvinnelige innvandreres integrering i samfunnet?
TIDLIGERE FORSKNING
Betydningen av sosiale nettverk for innvandreres velvære og sosial integrering har en lang historie innenfor migrasjonsstudier (Arpino & de Valk, 2018; Boyd, 1989; Portes & Rumbaut, 2006; Valenta, 2008; Wessendorf & Phillimore, 2019; Zhou, 1997). Sosiale nettverk består av relasjoner basert på vennskap, støtte og trygghet og gir tilgjengelige ressurser for deltakerne (Bø & Schiefloe, 2007). Innvandrere har ofte vansker med å etablere sosiale nettverk med majoritetsbefolkningen (Eriksson et al., 2019; Modesti et al., 2020). Mange innvandrere opplever sosial marginalisering og har få sosiale kontakter som kan gi vennskapelige relasjoner med medlemmer av majoritetsbefolkningen, noe som kan være en grunn til at innvandringspopulasjonen opplever langt mer ensomhet enn majoritetsbefolkningen (Barstad, 2021; Fyrand, 2016; Valenta, 2008). Mangel på kontakt med personer i majoritetsbefolkning kan føre til begrensninger i deltakelse i sosiale aktiviteter og nettverk, noe som spesielt kan gjelde for kvinner fra land utenfor Europa. Innvandrere rapporterer ensomhet og eksklusjon i større grad enn resten av befolkningen, noe som i stor grad har sammenheng med levekårsutfordringer, blant annet lav inntekt og nedsatt helse (Barstad, 2021). Reinar (2016) understreker at opplevelse av sosial kontakt med tette bånd til naboer og sosial tilhørighet har stor betydning for innvandreres mentale helse. Kvinnelige innvandrere i Skandinavia skårer lavere på sosial deltakelse i form av besøk på offentlige steder, private fester og deltakelse i organisasjoner enn kvinner som tilhører majoritetsbefolkningen (Lindström, 2005). Kvinner, mer enn menn, oppgir at de har et lite nettverk av nærstående de kan finne støtte hos (Barstad & Sandvik, 2015). Hvis innvandrerkvinner bygger sitt sosiale liv på familierelasjoner innen egen kul-turbakgrunn med kulturelle praksiser og aktiviteter, vil kvinnene kunne oppleve vanskeligheter med å etablere sosiale relasjoner med mennesker som har andre kulturelle praksiser (Kalupe, 2017).
Frivillige organisasjoner anses som viktige integreringsarenaer og har et sterkt sosialiseringspotensial (Putnam, 2000). Mange frivillige organisasjoner tilbyr aktiviteter spesielt rettet mot innvandrere, men det viser seg at deltakelse på disse aktivitetene sjelden fører til vennskap og sosiale nettverk med majoritetsbefolkningen (Paulsen et al., 2012; Sætrang, 2013). Det samme gjelder for aktiviteter i frivillige organisasjoner som er spesielt rettet mot at innvandrere skal etablere felles sosiale bånd og nettverk med majoritetsbefolkningen (Eimhjellen et al., 2021; Ravneberg, 2017; Van der Meer, 2016; Vermeulen & Keskiner, 2017; Ødegård, 2010).
TEORETISKE PERSPEKTIVER
Vi tar utgangspunkt i teoretiske perspektiver om sosial kapital og aktørskap som har vist seg nyttige for å diskutere og forstå deltakelse i sosiale aktiviteter.
Sosial kapital
Både Bourdieu (1986) og Putnam (2000) anvender begrepet sosial kapital, forstått som sosiale nettverk eller strukturer med vesentlige ressurser. Bourdieu (1986) vektlegger at individene kan akkumulere kulturell, økonomisk og sosial kapital ved å være del av et nettverk. Å være del av sosiale nettverk kan føre til fordeler og forbedring av posisjon. Putnam (2000) legger vekt på at sosial kapital innebærer deltakelse og kollektive aspekter med sivilt engasjement, tillit til andre og medlemskap ved sosial kapital. Sosiale nettverk kan skape felles verdier, normer og gjensidig tillit og solidaritet som gir medlemmene tilgang til ressurser innen fellesskapet.
Individer kan gjennom deltakelse tilegne seg sosial kapital fra forskjellige sosiale nettverk (Cederberg, 2012; Ågotnes et al., 2022). Sosial kapital kan påvirke livskvalitet og levekår i tillegg til å katalysere muligheter for endring (Larring & Stjernø, 2010). Putnam og Leonardi (1993) påpeker at sosiale nettverks normer og gjensidig tillit fremmer deltakernes handlinger og samarbeid til fellesskapets beste. Deltakelse vil dermed kunne gi tilgang på verdier som kan gi følelse av tilhørighet, trygghet, velvære, samhørighet, sympati og solidaritet (Putnam & Gross, 2002). Framveksten av sosial kapital i en gruppe er ikke resultat av bevisste handlinger, men er heller en sidevirkning av alminnelige og dagligdagse sosiale aktiviteter (Selle & Wollebæk, 2005). Frivillige organisasjoner og uformelle sosiale nettverk kan slik være sentrale arenaer for å fremme utviklingen av sosial kapital.
Sosial kapital i sosiale nettverk kan fungere både brobyggende («bridging») og sammenbindende («bonding») (Putnam, 2000). Brobyggende sosial kapital oppstår når det knyttes bånd mellom deltakerne på tross av sosiale ulikheter. Når sosiale nettverk bidrar til at deltakerne får ressurser i form av tilgang til informasjon og muligheter som kan gi makt til å komme seg videre i livet, beskrives det som brobyggende sosial kapital. I innvandringsstudier er det ofte mye fokus på etnisitet. Nettverk som består av forskjellige etnisiteter defineres gjerne som nettverk med brobyggende sosial kapital (Heizmann & Böhnke, 2016; Putnam, 2000).
Sosiale nettverk med sammenbindende sosial kapital er homogene grupper der individene har likheter. Det skapes tett samhold mellom individene på grunn av likhetene, noe som fører til at båndene mellom dem forsterkes. Likhet og samhold i en gruppe fremmer sosial støtte og samarbeid som kan være nyttig for å klare seg i livet. Sosiale nettverk med tett samhold mellom deltakere om felles verdier og normer kan også virke segregerende ved at normene begrenser individenes handlingsrom (Claridge, 2018; Heizmann & Böhnke, 2016; Putnam, 2000).
Brobyggende og sammenbindende sosial kapital konkurrerer ikke med hverandre, og de er heller ikke gjensidig utelukkende, men er dimensjoner som viser hvordan sosial kapital fungerer i sosiale nettverk. Betydningen av sosiale nettverk kan framstilles på en skala fra brobyggende til sammenbindende sosial kapital (Claridge, 2018). Relasjoner som etableres i sosiale nettverk, kan gi deltakerne tilgang på ressurser som gjenspeiler både brobyggende og sammenbindende sosial kapital. Hvordan gruppen fungerer påvirker om og hva slags sosial kapital som er tilgjengelig. Kontekst og nettverk avgjør også hva slags sosial kapital som er viktig for individet å tilegne seg i en aktuell situasjon (Claridge, 2018; Putnam, 2000). Det vil derfor variere om deltakelse i sosiale aktiviteter og nettverk gir sosial kapital som kan bidra til sosial integrasjon.
Aktørskap
Bourdieus (1986) perspektiv på individets posisjon, noe som gir økonomisk, kulturell og sosial kapital er kritisert for at den er deterministisk og at den marginaliserer betydningen av aktørskap (Aguilar &a
