NNN-arbeideren
01.05.2020
Stemmerett, selvbestemt abort og likelønn, det er bare noen av sakene norske kvinner har kjempet gjennom de siste 170 årene. Skjønt, likelønn - den striden er ikke helt i mål.
«Det er viktig at likelønnskampen løfter kvinnerike lavlønnsyrker opp, at vi ikke ender med den nyliberale Kristin-Clemet-varianten. Clemet argumenterer for likelønn mellom kvinner og menn gjennom prestasjonslønn, framfor strategiske kollektive lønnstillegg, noe hun mener vi ikke har råd til».
Dette skriver historiker Bodil Christine Erichsen i en epost. Hun er historiker og ga i 2017-2018 ut et innholdsrikt tobindsverk om norske kvinners liv og kamp i perioden 1850 til 2000. Et formål med bokprosjektet «har vært å løfte fram og tolke det mangfold av historisk kunnskap om norske kvinners liv og kamp som er produsert, og gi det en samlet framstilling». Erichsen fremhever videre den økonomiske politikken og velferdsstatens betydning for den grad av likestilling vi har i Norge i dag.
Strid utad og innad
I de to kvinnehistoriske bøkene hun har skrevet skildres ikke bare kampen om rettigheter og likestilling, men også forholdet mellom de borgerlige feministene og arbeiderbevegelsens kvinner. De førstnevnte var kjernen i kvinnekampen fram til 1970-tallet. Da ble det virkelig venstreradikal fart i sakene. Skjønt, det var ikke alltid like stor enighet innad da heller. Den politiske venstresida i Norge legger sjelden fingrene mellom internt, stridighetene har vært mange - om stort og smått, vil nok mange mene. Den radikale kvinnebevegelsen på 1970-tallet var intet unntak.
I bind 1 går Erichsen kronologisk gjennom de ulike periodene i kvinnekampen. Husmorrollen, opprørene, kampen for fødselspermisjon, likestillingsloven, stemmerettskampen, og de mange ulike forsøkene på å tøyle kvinners begjær og krav - så vel i privatlivet som
Les opprinnelig artikkelDette skriver historiker Bodil Christine Erichsen i en epost. Hun er historiker og ga i 2017-2018 ut et innholdsrikt tobindsverk om norske kvinners liv og kamp i perioden 1850 til 2000. Et formål med bokprosjektet «har vært å løfte fram og tolke det mangfold av historisk kunnskap om norske kvinners liv og kamp som er produsert, og gi det en samlet framstilling». Erichsen fremhever videre den økonomiske politikken og velferdsstatens betydning for den grad av likestilling vi har i Norge i dag.
Strid utad og innad
I de to kvinnehistoriske bøkene hun har skrevet skildres ikke bare kampen om rettigheter og likestilling, men også forholdet mellom de borgerlige feministene og arbeiderbevegelsens kvinner. De førstnevnte var kjernen i kvinnekampen fram til 1970-tallet. Da ble det virkelig venstreradikal fart i sakene. Skjønt, det var ikke alltid like stor enighet innad da heller. Den politiske venstresida i Norge legger sjelden fingrene mellom internt, stridighetene har vært mange - om stort og smått, vil nok mange mene. Den radikale kvinnebevegelsen på 1970-tallet var intet unntak.
I bind 1 går Erichsen kronologisk gjennom de ulike periodene i kvinnekampen. Husmorrollen, opprørene, kampen for fødselspermisjon, likestillingsloven, stemmerettskampen, og de mange ulike forsøkene på å tøyle kvinners begjær og krav - så vel i privatlivet som
