Sykepleien
13.12.2018
• Hvor viktig er det at menn velger i helsesøsteryrket, og betyr det noe for yrkesutøvelsen å være mann i helsesøsteryrket? • Hva synes de om at de snart kan kalle seg helsesykepleier, og hva må til for å øke mannsandelen?
Helsesøster siden
1994
Peter Larsson (55)
Arbeidssted: Langhus skole i Ski
- Jeg tror mange gutter i alderen 15 til 25 år har ting de ikke ønsker å snakke med foreldre eller en kvinnelig helsesøster om. Gjerne ting knyttet til seksualitet, for eksempel fortelle om en kjønnssykdom de har fått. Mange jenter velger jo å gå til en kvinnelig gynekolog, om de har valget. Gutter trenger også en profesjonell person de kan snakke åpent med.
- Jeg er stolt av yrket mitt hver dag - det ligger meg så varmt om hjertet. Jeg ser et stort behov hos gutta og vil hjelpe dem så godt jeg kan.
- Da jeg selv fikk barn, så jeg at det kun var kvinner som ble fulgt opp gjennom graviditet og frem til fødsel. Som far opplevde jeg å bli satt på sidelinjen, og jeg tenkte at jeg vil gjøre noe for mennene. Det bidro til at jeg valgte å ta videreutdanningen som helsesøster. Deretter startet jeg opp pappagrupper.
- Punkt nummer én for å få flere menn til yrket er høyere lønn. Jeg mener også det er viktig at regjeringen øremerker midler til stillinger for menn, og at kommuner premieres for å satse på dette. Det trengs også en holdningsendring - Jeg kjenner til flere kommuner der det i dag er en uttrykt motstand mot å ansette mannlige helsesøstre.
- Jeg liker ikke den nye yrkestittelen. Den gamle tittelen er så innarbeidet. Jeg vil heller beholde den, men supplere med «helsebror».
Helsesøster siden
1997
Roger Henriksen (52)
Arbeidssted:
Helsestasjon i Rana
- Jeg er veldig glad hver dag jeg går på jobb, og i løpet av mine drøyt tjue år i jobben har jeg sett en voldsom utvikling - både innen faget og i arbeidet vi gjør på helsestasjonen, en utvikling til det bedre. Vi har i dag bedre tid til familiene og kan gi tidlig hjelp til dem som trenger det.
- Jeg var ganske ung da jeg bestemte meg for at jeg ville jobbe med barn. Da jeg så gikk sykepleien, hadde jeg en veldig fin praksisperiode på Gjøvik helsestasjon og i skolehelsetjenesten. Helsesøster virket som en spennende, allsidig og selvstendig jobb. Samtidig hadde jeg en interesse for forebygging og folkehelse.
- For brukerne betyr det sjelden noe at jeg er mann. Det å være eneste mann, har stort sett vært veldig positivt, men en sjelden gang også negativt. Ved et par anledninger har samarbeidspartnere latterliggjort min tittel i møter. Enkelte fedre kan nok ha lettere for å ta opp ting med meg fordi jeg er mann, og jeg bidrar til at helsestasjonen ikke oppleves som en ren kvinnebastion.
- Jeg har hele tiden ønsket en kjønnsnøytral tittel, noe som heldigvis kommer nå. Jeg mener og det er viktig med oppmerksomhet om helsesøsteryrket allerede under sykepleierutdanningen. Ordninger med guttepoeng for videreutdanningen tror jeg kan være en god løsning.
Helsesøster siden
1997
Steinar Fredriksen (54)
Arbeidssted:
På tre skoler og en helsestasjon i Bodø
- Jeg har en utrolig variert jobb der jeg får mulighet til å påvirke unge mennesker i deres valg.
- Jeg valgte å bli helsesøster av flere grunner. Det ene var at det virket spennende, og jeg var i praksis på helsestasjon under sykepleierutdanningen. Deretter jobbet jeg turnus på sykehjem i et par
Gå til mediet1994
Peter Larsson (55)
Arbeidssted: Langhus skole i Ski
- Jeg tror mange gutter i alderen 15 til 25 år har ting de ikke ønsker å snakke med foreldre eller en kvinnelig helsesøster om. Gjerne ting knyttet til seksualitet, for eksempel fortelle om en kjønnssykdom de har fått. Mange jenter velger jo å gå til en kvinnelig gynekolog, om de har valget. Gutter trenger også en profesjonell person de kan snakke åpent med.
- Jeg er stolt av yrket mitt hver dag - det ligger meg så varmt om hjertet. Jeg ser et stort behov hos gutta og vil hjelpe dem så godt jeg kan.
- Da jeg selv fikk barn, så jeg at det kun var kvinner som ble fulgt opp gjennom graviditet og frem til fødsel. Som far opplevde jeg å bli satt på sidelinjen, og jeg tenkte at jeg vil gjøre noe for mennene. Det bidro til at jeg valgte å ta videreutdanningen som helsesøster. Deretter startet jeg opp pappagrupper.
- Punkt nummer én for å få flere menn til yrket er høyere lønn. Jeg mener også det er viktig at regjeringen øremerker midler til stillinger for menn, og at kommuner premieres for å satse på dette. Det trengs også en holdningsendring - Jeg kjenner til flere kommuner der det i dag er en uttrykt motstand mot å ansette mannlige helsesøstre.
- Jeg liker ikke den nye yrkestittelen. Den gamle tittelen er så innarbeidet. Jeg vil heller beholde den, men supplere med «helsebror».
Helsesøster siden
1997
Roger Henriksen (52)
Arbeidssted:
Helsestasjon i Rana
- Jeg er veldig glad hver dag jeg går på jobb, og i løpet av mine drøyt tjue år i jobben har jeg sett en voldsom utvikling - både innen faget og i arbeidet vi gjør på helsestasjonen, en utvikling til det bedre. Vi har i dag bedre tid til familiene og kan gi tidlig hjelp til dem som trenger det.
- Jeg var ganske ung da jeg bestemte meg for at jeg ville jobbe med barn. Da jeg så gikk sykepleien, hadde jeg en veldig fin praksisperiode på Gjøvik helsestasjon og i skolehelsetjenesten. Helsesøster virket som en spennende, allsidig og selvstendig jobb. Samtidig hadde jeg en interesse for forebygging og folkehelse.
- For brukerne betyr det sjelden noe at jeg er mann. Det å være eneste mann, har stort sett vært veldig positivt, men en sjelden gang også negativt. Ved et par anledninger har samarbeidspartnere latterliggjort min tittel i møter. Enkelte fedre kan nok ha lettere for å ta opp ting med meg fordi jeg er mann, og jeg bidrar til at helsestasjonen ikke oppleves som en ren kvinnebastion.
- Jeg har hele tiden ønsket en kjønnsnøytral tittel, noe som heldigvis kommer nå. Jeg mener og det er viktig med oppmerksomhet om helsesøsteryrket allerede under sykepleierutdanningen. Ordninger med guttepoeng for videreutdanningen tror jeg kan være en god løsning.
Helsesøster siden
1997
Steinar Fredriksen (54)
Arbeidssted:
På tre skoler og en helsestasjon i Bodø
- Jeg har en utrolig variert jobb der jeg får mulighet til å påvirke unge mennesker i deres valg.
- Jeg valgte å bli helsesøster av flere grunner. Det ene var at det virket spennende, og jeg var i praksis på helsestasjon under sykepleierutdanningen. Deretter jobbet jeg turnus på sykehjem i et par
