Fra hele Somaliland har de kommet hit til hovedstaden Hargeisa for å bli jordmødre i et land med skremmende høy barne- og mødredødelighet. Et land der de færreste vet hva en jordmor er, og der mødrehelse som oftest er overlatt til lokale fødselshjelpere og eldgamle tradisjoner.
Mariam Farah Adem står bøyd over dokka i det dunkle klasserommet. Læreren har bedt henne vise de andre studentene at hun har lært hvordan man setter en vaksine. 21-åringen er vokst opp mot grensa til Puntland i Somalia, og etter to års studier er planen å dra hjem igjen for å bidra til bedre helsetjenester i en av Somalilands mer avsondrede regioner. Klassevenninnene klapper når Mariam har vist at hun kan.
- Jeg vil bidra til at flere mødre og deres barn overlever fødselen, sier 21-åringen til Bistandsaktuelt når vi snakker med henne etter vaksine-timen.
Foto Espen Røsten/Bistandsaktuelt
Da Edna Adan Maternity Hospital åpnet i 2002 fantes det bare 10 jordmødre i hele Somaliland. Så langt har sykehuset i Hargeisa utdannet 300. Når 21-årige Mariam Farah Adem (til høyre på bildet) er ferdig utdannet skal hun reise hjem til hjembyen Las Anod for å bidra til bedre barne- og mødrehelse. Foto: Espen Røst / Bistandsaktuelt
- Bra i Hargeisa
Somaliland er i ferd med å lege sårene etter borgerkrigen, men sliter med skyhøy arbeidsledighet, jevnlige tørkeperioder, og en av verdens høyeste nivåer på barne- og mødredødelighet, blant annet. Både Somaliland og Puntland hevder området Mariam kommer fra er deres territorium: Delstaten Sool er et av de mest urolige minst utviklede i den selverklærte republikken. Som store deler av landet er området hovedsakelig bebodd av husdyrnomader.
- Det er stor forskjell på helsefasiliteter i Somaliland. Her i Hargeisa er det bra, men hjemme i Las Anod finnes nesten ingenting.
De siste 25 årene har det vært enorme framskritt innen barne- og mødrehelse globalt. Mødredødeligheten har sunket med 45 prosent og barnedødeligheten med 50 prosent, ifølge tall fra FN. Likevel er komplikasjoner under graviditet og fødsel fortsatt den største dødsårsaken blant kvinner i fruktbar alder, og Afrikas Horn er blant områdene der flest kvinner ikke overlever graviditeten.
Ifølge Unicef dør én somalisk kvinne hver tredje time av fødselsrelaterte komplikasjoner, og det er fortsatt slik at de aller fleste føder i hjemmet, uten assistanse av en jordmor. Mariam forteller at hun har fått masse praktisk trening under studietiden. Verdifull kunnskap hun skal ta med seg tilbake til hjemstedet.
- Jeg har allerede tatt i mot tolv barn. Alle var friske og fine. Jeg har lært så mye her, om barns og mødres helse, og om omskjæring, sier Mariam.
21-åringen peker på kjønnslemlestelse (Female genital mutilation - FGM) som én av de virkelig store utfordringene for bedre mødrehelse og forteller at det er en av de tingene hun virkelig vil kjempe mot når hun er ferdig utdannet.
- Det er et enormt problem. Edna har lært oss alt om komplikasjonene omskjæring skaper for kvinner. Om jeg får egne barn skal de ikke skjæres, fordi det er ekstremt skadelig. Når jeg kommer hjem skal jeg være en av Edna soldater i kampen mot omskjæring og for en bedre barne- og mødrehelse.
- Sykehusleilighet
Edna Aden Ismail har kjempet et helt liv for bedre mødrehelse, og kjønnslemlestelse har vært 78-åringens viktigste kampsak gjennom en kvinnealder. Hun mener de to er tett vevet sammen.
Bistandsaktuelt møter jordmoren på direktør-kontoret i sykehuset som bærer hennes eget navn. Her er 19 000 fødsler gjennomført de siste fjorten årene. De nær 300 jordmødrene som så langt er ferdig utdannet ved sykehuset betyr en mangedobling i et land der eldgamle tradi
