Bedre Skole
10.11.2022
To bøker viser på ulike måter hvordan en republikansk demokratisk tradisjon med røtter i henholdsvis den amerikanske uavhengighetserklæringen og den norske grunnloven er skjøvet i bakgrunnen i møte med det moderne «kunnskapssamfunnet».
Hva har skjedd med det felles beste? Spørsmålet stilles i undertittelen på Harvardfilosof Michael Sandels The Tyranny of Merit fra 2020. Det kunne også ha vært undertittel på historiker Håvard Friis Nilsens (red.) antologi Myndig medborgerskap fra 2022. Begge bøkene gir innsikt av betydning for den framtidige utviklingen av norsk skole og utdanning.
Margaret Thatchers «there is no such thing as society» og Ronald Reagans «staten er ikke løsningen på vårt problem, staten er problemet» pekte i retning av samfunn der individet i større grad ble gjort ansvarlig for sin egen skjebne. Skole- og utdanningssystemene ble fra 1980-årene stadig viktigere som sertifiserings- og sorteringsinstrument inn i det mange har kalt kunnskapssamfunnet og den globale kunnskapsøkonomien. Kunnskapssamfunnets visjon om at alle har mulighet til å oppnå personlig og økonomisk suksess og finne sin fortjente plass i samfunnet gjennom skole og utdanning, ble selve fortellingen om frihet og ansvar i et rettferdig og framtidsrettet samfunn. Særlig for sentrum?venstre-politikere på begge sider av Atlanteren ble denne meritokratiske1
skole- og utdanningsideologien en ledestjerne når man skulle finne en «tredje vei» mellom kapitalisme og sosialisme etter høyrebølgen på 1980-tallet, murens fall og Sovjetunionens oppløsning.
Bill Clinton konstaterte i 1994 at «what you earn depends on what you learn», Tony Blair og New Labours vei mot økonomisk vekst og en bedre framtid for alle fra 1997 gikk gjennom «utdanning, utdanning, utdanning», og USAs president fra 2008 til 2016, Barack Obama, repeterte til stadighet at «du får det til hvis du prøver!». I alle vestlige land, også i Norge, ble variasjoner over temaet skole og utdanning selve veien inn i det gode liv i en stadig mer globalisert markedsøkonomi et mantra som preget styringspartier både til høyre og venstre (Helsvig, 2022, s. 8?9).
Hybris og ydmykelse
Grunnleggerne av den amerikanske republikken ønsket at staten skulle styres av det Thomas Jefferson kalte et naturlig aristokrati basert på dyder og talenter til virkeligheten) fratar de samme elitene for det ansvaret de har for å ha skapt en øko
Gå til medietMargaret Thatchers «there is no such thing as society» og Ronald Reagans «staten er ikke løsningen på vårt problem, staten er problemet» pekte i retning av samfunn der individet i større grad ble gjort ansvarlig for sin egen skjebne. Skole- og utdanningssystemene ble fra 1980-årene stadig viktigere som sertifiserings- og sorteringsinstrument inn i det mange har kalt kunnskapssamfunnet og den globale kunnskapsøkonomien. Kunnskapssamfunnets visjon om at alle har mulighet til å oppnå personlig og økonomisk suksess og finne sin fortjente plass i samfunnet gjennom skole og utdanning, ble selve fortellingen om frihet og ansvar i et rettferdig og framtidsrettet samfunn. Særlig for sentrum?venstre-politikere på begge sider av Atlanteren ble denne meritokratiske1
skole- og utdanningsideologien en ledestjerne når man skulle finne en «tredje vei» mellom kapitalisme og sosialisme etter høyrebølgen på 1980-tallet, murens fall og Sovjetunionens oppløsning.
Bill Clinton konstaterte i 1994 at «what you earn depends on what you learn», Tony Blair og New Labours vei mot økonomisk vekst og en bedre framtid for alle fra 1997 gikk gjennom «utdanning, utdanning, utdanning», og USAs president fra 2008 til 2016, Barack Obama, repeterte til stadighet at «du får det til hvis du prøver!». I alle vestlige land, også i Norge, ble variasjoner over temaet skole og utdanning selve veien inn i det gode liv i en stadig mer globalisert markedsøkonomi et mantra som preget styringspartier både til høyre og venstre (Helsvig, 2022, s. 8?9).
Hybris og ydmykelse
Grunnleggerne av den amerikanske republikken ønsket at staten skulle styres av det Thomas Jefferson kalte et naturlig aristokrati basert på dyder og talenter til virkeligheten) fratar de samme elitene for det ansvaret de har for å ha skapt en øko
