HVORFOR FØLGE OPP FORELDRE ETTER OMSORGS-OVERTAKELSE?
Det er flere grunner til at foreldre bør følges opp etter en omsorgsovertakelse. Som nevnt har mange et omfattende behov for hjelp, som gjerne forsterkes etter at barna blir plassert. Med nye føringer for barnevernet skal fosterhjem fortrinnsvis rekrutteres fra familiens eget nettverk (Prop. 133 L, 2020-2021, s.105). En side ved dette er at foreldre da kan miste verdifull støtte fra eget nettverk i en vanskelig tid, fordi fosterforeldre som er rekruttert fra nettverk først og fremst må ha fokus på barna. I noen tilfeller er det nødvendig å skjerme barna for foreldrene, hvor foreldre gjerne har begrenset samvær. Nettverket kan da komme i vanskelige rollekonflikter mellom foreldrene og barna. Det gjør at det er ekstra viktig at det er gode oppfølgingstilbud til foreldre slik at de ikke står alene om å håndtere omsorgsovertakelsen. Veiledning og oppfølging av foreldre er i tillegg viktig for barna som er plassert. Flere studier viser at barn under barnevernets omsorg ofte har sterke og motstridende følelser overfor sine foreldre, og at de er urolige for dem (Holland & Crowley, 2013; Westberg & Tilander, 2010). Barn har vanskeligere for å slå seg til ro med plasseringen når foreldrene ikke godtar den, og samvær kan i disse sakene skape uro og usikkerhet hos barna (Koch & Walstad, 2005). Eksempler på dette kan være at barna blir dratt inn i foreldrenes forståelse av fylkesnemndas vedtak på en måte som ikke samsvarer med barnets minne, eller at barna må velge hvem de skal uttrykke lojalitet til: fosterforeldrene eller foreldrene. Broadhurst og Mason (2017) mente at manglende foreldreoppfølging etter omsorgsovertakelse var en av grunnene til at foreldrene gikk igjen i rettssystemet i håp om å få tilbakeført barna. I en norsk kontekst kan de mange ankesakene foreldre i Norge har reist for EMD forstås i sammenheng med manglende oppfølging av foreldre etter en omsorgsovertakelse. EMDs kritikk av det norske barnevernet omfatter blant annet at beslutningsgrunnlaget, begrunnelsene og dokumentasjonen for omsorgsovertakelser har vært mangelfull (Barne- og familiedepartementet, 2020). EMD har også kritisert at gjenforeningskravet ikke opprettholdes, blant annet ved at det legges for lite til rette for samvær mellom barn og foreldre (Sørensen, 2020). Kritikken fra EMD har ført til spesifiseringer av lovteksten og et krav om å justere praksis.
SPESIFISERING AV LOVTEKSTEN OG KRAV OM JUSTERING AV PRAKSIS
Barneverntjenestens plikt til veiledning, oppfølging og tilrettelegging for gjenforening etter omsorgsovertakelse er omtalt i barnevernloven § 4-16. Her står det at:
«Barneverntjenesten skal kort tid etter omsorgsovertakelsen kontakte foreldrene med tilbud om veiledning og oppfølging. Dersom foreldrene ønsker det, skal barneverntjenesten som en del av oppfølgingen formidle kontakt med øvrige hjelpeinstanser. Der hensynet til barnet ikke taler mot det, skal barneverntjenesten legge til rette for at foreldrene kan få tilbake omsorgen for barnet, jfr. § 4-21». (Barnevernloven, 1992, § 4-16).
Gjenforening har ligget som en målsetting i alle omsorgsovertakelser også tidligere, men ble presisert i oppfølgingsparagrafen ved endringer av barnevernloven gjeldende fra juli 2018. Barne- og familiedepartementet (BFD) ønsker å videreføre oppfølgingsparagrafen som § 8-6 i ny barnevernlov. I det nye lovforslaget presiseres det at selv om tilbakeføring ikke er mulig, er det et klart mål at veiledning og oppfølging av foreldrene skal bidra til å styrke en god relasjon mellom foreldre og barna. Lovteksten viser til at barneverntjenesten har tre ulike oppgaver overfor foreldre etter omsorgsovertakelse: veiledning, formidling av kontakt til andre instanser og å legge til rette for gjenforening.
Barneverntjenestens plikt til å tilby veiledning og oppfølging
F
