Dagrun Skei
2. års sykepleiestudent VID Haraldsplass
Som utvekslingsstudent i England har jeg erfart mange etiske og kulturelle motsetninger mellom England og Norge. Jeg har stått i flere etiske dilemma som jeg har reflektert over i ettertid. I situasjonen jeg skal beskrive jobbet jeg sammen med en sykepleier i kontakt med to pasienter. Jeg var til dels sterkt uenig i sykepleierens kommunikasjonsmåte og handlinger, i tillegg til at jeg er kritisk til og har reflektert over dokumentasjonskravene som ligger bak handlingen. Jeg har i ettertid også reflektert over min egen rolle i situasjonen; hvorfor turte jeg ikke å si klart i fra om at jeg syntes dette var galt?
Følger skjema slavisk
Situasjonen utspilte seg på min første praksisdag. Jeg fikk en rask innføring og rapport på begynnelsen av vakten. Som alle andre på vakt fikk jeg utdelt et rapport-ark, der de viktigste opplysningene om pasientene var skrevet ned, blant annet diagnoser, allergier, kost, kontinens-situasjon, i hvilken tilstand huden er i, samt HLR-status. På avdelingen var det et par pasienter som var i ganske god form, friske nok til å kunne reise hjem i løpet av et par dager. De trengte bare litt hjelp i mobilisering.
Det etiske dilemmaet jeg opplevde, omhandler disse to pasientene og dokumentasjonskravene angående kontinens. På sykehuset der jeg er i praksis, skal alle pasientens utsatte hudområdet inspiseres hver andre time, det skal kvitteres om pasienten er tørr, om det er smurt på barrierekrem, om området er avlastet, om pasienten har fått tilbud om å gå på toalettet, osv. Man skal helst kvittere ja på alle disse punktene. Disse to nevnte pasientene var kognitivt klare i hodet, de var oppført som kontinent, og det sto på rapport-arket at de hadde hel hud.
På ettermiddagen jobbet jeg sammen med en erfaren sykepleier fra et vikarbyrå, som ikke kjente til disse pasientene, men vedkommende hadde fått utdel
