Ordene kommer fra Richard Horton. Lege og sjefredaktør for det prestisjetunge medisinske tidsskriftet The Lancet. Halvt norsk, æresprofessor ved Universitetet i Oslo og æresdoktor ved UiT - Norges arktiske universitet. Blant annet.
I juni serverte Horton en knyttneve av en bok om den globale pandemien verden fortsatt står midt i, med tittelen The COVID-19 Catastrophe: What's Gone Wrong and How to Stop It Happening Again.
Horton svinger pisken over både forskere og politikere, ikke minst sistnevnte gruppe. Hvert eneste dødsfall under pandemien er beviser på «en systematisk forsømmelse fra politiske myndigheter», slår han fast et sted før han i neste øyeblikk slår fast at «tapte muligheter og forferdelige feilvurderinger førte til titusener av dødsfall som kunne ha vært unngått».
Mener det sviktet hos forskere og politikere
Det er her vi starter når vi «møter» Horton til et intervju om boka og pandemien, ikke fysisk, men over Zoom, som et tegn i tida.
Horton beskriver hvordan Lancet i siste uka av januar publiserte fem artikler som beskrev trusselen verden sto overfor, 31. januar publiserte de en artikkel som eksplisitt advarte verden mot trusselen om en global pandemi.
Så går han over til å beskrive det han mener var en forsømmelse fra politiske myndigheter.
- Du kaller det «den største politiske svikten i vestlige demokratier siden andre verdenskrig».
- Det er det så absolutt. En gang i oktober vil det være én million døde av denne sykdommen, mange av dødsfallene kunne ha vært unngått.
- Så hvordan kunne det skje? Du skriver selv at du ikke er på jakt etter å dele ut skyld.
- Jeg vil ikke legge skylden på enkeltpersoner, det var flere systemsvikter. Det sviktet mellom forskersamfunnet og politikerne, det sviktet innad i forskersamfunnet. Ja, det var suksesser, men vi må også være ærlige om hvor det sviktet, også i politikken og de politiske prosessene.
Million-dollar-spørsmålet
Politikerne undervurderte faren, mener han. Så hvordan kunne det skje?
- Hvorfor tok de ikke informasjonen som kom fra Kina, og senere fra Italia, mer alvorlig?
- Dét er million-dollar-spørsmålet. Her kan vi bare spekulere. Jeg tror for det første at synet i den vestlige verden var at den største pandemifaren var influensa, vi hadde ikke regnet inn et virus som SARS som en mulig trussel. Influensa erfarer vi hvert år, vi klarer å takle det innenfor helsesystemet, selv om dødeligheten varierer fra år til år, så blir det litt grovt sagt ikke en nasjonal nødsituasjon.
Det er en annen grunn, som er mer problematisk, mener han.
Den gjentatte kritikken av Kina og Verdens Helseorganisasjon for ikke å ha gjort nok, er ekstremt feilplassert.
Richard Horton
- Jeg tror ikke at forskere og politikere tror på informasjonen som kommer fra Kina, jeg tror ikke de stolte på informasjonen. Det er
