Bedre Skole
09.06.2017
For første gang foreligger Immanuel Kants Om pedagogikk i norsk oversettelse. Det er en begivenhet og en berikelse for den norske pedagogiske samtalen.
De siste tiårene har det vært en økende pedagogisk interesse for filosofen Immanuel Kant (1724 - 1804). Vi kan spørre oss, hvorfor det? Hva kan en bok om oppdragelse og dannelse - skrevet av en barnløs og verdensfjern filosof og publisert første gang i 1803 - si oss i dag? Thorleif Dahls kulturbibliotek, som står bak utgivelsen, har nok også tenkt denne tanken. I alle fall har de utstyrt boken med et betydelig forord fra oversetter Bjarne Holm, i tillegg til et langt innledende essay fra Lars Løvlie og et etterord av Svein Østerud. Løvlie og Østerud er begge tidligere professorer i pedagogikk ved Universitetet i Oslo. Disse tre tekststykkene gjør en overbevisende jobb både når det gjelder presentasjon og aktualisering av Kants pedagogiske og filosofiske tenkning.
Innledningen legger vekt på at Kants tekst inviterer til dialog om oppdragelsens grunnlag og metode, men uten selv å gi noen fasit. Slik stiller den krav til leserens refleksjon og dømmekraft mer enn å gi klare anvisninger for handling. Det understreker at bokens aktualitet finnes i de pedagogiske ideer som diskuteres snarere enn i de didaktiske og metodiske forslagene som finnes. Jeg vil særlig trekke frem tre ideer eller problemstillinger jeg anser relevante for dagens pedagogiske diskusj
