Fagpressenytt

Per Espen Stoknes sin utdanningsbakgrunn skulle ikke tilsi at klimaspørsmål skulle bli hans felt, han er psykolog og underviser økonomistudenter ved BI. Men nettopp erfaringene fra psykologien gjorde at han begynte å stusse på hvordan det kan ha seg at vi overøses av informasjon rundt klimaproblemer, uten at engasjementet blant folk øker, ja, det ser til og med ut til å bli mindre jo mer informasjon vi får.

- Jeg mener dette har sin rot i det moderne samfunnets irrasjonelle tro på rasjonaliteten. Man tenker at hvis folk bare får fakta, hvis de bare forstår, så vil de ble enige med forskere [og eksperter] og endre atferd, sier Stoknes.

Han kaller dette «tom bøtteteorien», at du kan fylle hodene til folk med fakta slik at dette endrer dem tilstrekkelig til å være enig med ekspertene. Et hovedproblem innenfor klimafeltet er ifølge Stoknes at vitenskapsfolk nekter å gå bort fra en slik forenklet oppfatning av hva som skaper endring.

- Mitt utgangspunkt var at når det vi gjør ikke virker, bør vi prøve noe annet. Dårlige løsninger er ikke bare bortkastet tid, de kan selv være en del av problemet. Dette er noe vi kjenner godt fra coaching og psykoterapi. Innenfor psykologien fins det et godt dokumentert potensial for å forbedre klimakommunikasjonen, og jeg har forundret meg over at all denne kunnskapen ikke blir tatt i bruk, sier han.



Vi må skape nærhet

Ifølge Stoknes er distansering ett av hovedproblemene når det gjelder folks engasjement for klimaspørsmålet. Man tenker at klimaproblemet er et problem som ligger langt unna oss i tid og rom, og først og fremst angår andre: «det er andre