Jeg har ikke holdt til fast på Blindern på lenge, men jeg er fortsatt svak for stedet. 1960-tallsbyggene på HF hvor jeg hadde min akademiske oppvekst - riktignok på den tiden ganske slitne, og med vind som ulte rundt hjørnene om vinteren mens jeg skyndte meg fra én forelesning til en annen med lua trukket langt ned over ørene og skuldrene heist opp til luekanten. Eksamen i salene i gymnastikkbygget, som fortsatt luktet gymnastikk. De slitne toalettene.
Men også roen i urtehagen om sommeren, lunsjer på Frederikke, hvor ryktene fortsatt gikk om noen som hadde puttet en ti-øre inni en potet de ikke spiste, og som noen dager senere fikk servert en potet med en ti-øre inni, og ikke minst Georg Sverdrups hus, UB, hvor lysene fra leselampene ser ut som stjerner utenfra i vintermørket, og hvor jeg fortsatt husker at jeg kom inn som ung student og fikk frysninger over at all denne kunnskapen er tilgjengelig for meg.
Men så kom jeg til sentrum, og ble kjent med et bygg som - med unntak av UB - har blitt det bygget jeg li
