Bedre Skole
29.05.2026
Selv om mange elever fortsatt har gode erfaringer med skolen, viser de siste Ungdata-undersøkelsene at et økende antall elever opplever skolen som en vanskelig livsarena.
Flere enn tidligere erfarer kjedsomhet, stress, at lærere ikke bryr seg om dem, og stadig færre trives på skolen (Bakken, 2025; Enstad & Bakken, 2025). Økende fravær i form av skulk kan være elevenes måte å gi tilbakemelding om at skolen ikke evner å leve opp til sitt mandat.
Hvordan kan vi som arbeider i og med skole, forstå og arbeide med livsmestring? I lys av læreplanen LK20 har livsmestring fått en sentral plass som tverrfaglig tema, men hva betyr det egentlig i praksis? I en studie av Isaksen, Taraldsen og Vestheim (2023) utforskes og drøftes hvordan livsmestring kan forstås og erfares i skolen, og hvordan skolens struktur og kultur påvirker mulighetene for å realisere intensjonene i læreplanen.
Livsmestring et todelt perspektiv Studien viser at vi må forstå livsmestring som noe vi lærer om og får erfaring med. Å lære om livsmestring innebærer at vi får kunnskap om temaer som helse, følelser, relasjoner og samfunnsmessige forhold. Å få erfaring med livsmestring betyr at skolen selv må være en arena der livsmestring skjer ikke bare som et fremtidsmål, men som en del av vår nåtidige skolehverdag.
Dette todelte perspektivet utfordrer en endimensjonal forståelse av livsmestring som kun et tverrfaglig undervisningstema, og peker mot en mer helhetlig pedagogisk praksis.
Til tross for læreplanens intensjoner opplever mange skolen som en ki
Gå til medietHvordan kan vi som arbeider i og med skole, forstå og arbeide med livsmestring? I lys av læreplanen LK20 har livsmestring fått en sentral plass som tverrfaglig tema, men hva betyr det egentlig i praksis? I en studie av Isaksen, Taraldsen og Vestheim (2023) utforskes og drøftes hvordan livsmestring kan forstås og erfares i skolen, og hvordan skolens struktur og kultur påvirker mulighetene for å realisere intensjonene i læreplanen.
Livsmestring et todelt perspektiv Studien viser at vi må forstå livsmestring som noe vi lærer om og får erfaring med. Å lære om livsmestring innebærer at vi får kunnskap om temaer som helse, følelser, relasjoner og samfunnsmessige forhold. Å få erfaring med livsmestring betyr at skolen selv må være en arena der livsmestring skjer ikke bare som et fremtidsmål, men som en del av vår nåtidige skolehverdag.
Dette todelte perspektivet utfordrer en endimensjonal forståelse av livsmestring som kun et tverrfaglig undervisningstema, og peker mot en mer helhetlig pedagogisk praksis.
Til tross for læreplanens intensjoner opplever mange skolen som en ki
