Våre Veger
23.03.2023
I en staselig glassbygning på Stabekk holder så mye som en tidel av hele utbyggingsdivisjonen til Staten vegvesen til. De jobber med Vestkorridoren. Tom Hedalen er ikke bare leder for dem alle, han er endog sjef.
Tom Hedalen, hvordan går det egentlig med E18 Vestkorridoren?
- Slik vi vurderer det i dag er vi tidsmessig i rute og kostnadsmessig i rute, og det er neimen ikke verst nå for tiden. Vi holder framdriften, og vi har kontroll på kostnadene. Også vi registrerer at det meste er blitt dyrere, men foreløpig holder vi styr på kostnadene.
Prosjektsjefen er i og for seg fornøyd. Men han vet godt at det er uforutsigbare tider for litt av hvert. Og det er et stort prosjekt, med store konsekvenser.
Da Våre Veger møter Hedalen i glassbygningen på Stabekk - det er en fredag ettermiddag - har han travle tider. Mannen er like fullt lettbeint og framoverlent, selv om en liten misforståelse hadde oppstått. Jeg var sikker på at avtalen var klokka 14, og møtte temmelig presis via kollektivtransport fra Sagene. Og riktig tidspunkt viste seg å være klokka 13. Men samma det: Hedalen hadde nok styre med i den timen som vi gikk glipp av.
Og her er noe å merke seg: Vi snakker om fredag ettermiddag. I enkelte andre veiprosjekter er det tilnærmet umulig å få en avtale på en fredag.
Men her er vi på Stabekk og det er fredag ettermiddag. Klokka 20 samme kveld starter arbeidet med å løfte siste midlertidige brukonstruksjon på plass. Godt synlig fra Hedalens kontorvindu står en enorm kran som skal ta løftene.
- Ryktene sier at det trengtes 22 vogntog for å frakte den fra Tyskland og hit, sier han.
Uka etter er det forhandlingsrunde to for selve hovedkontrakten Fornebukrysset-Strand. Her forhandler Vegvesenet med Skanska (som har den forberedende kontrakten som blir ferdig i vår), AF Gruppen og spanske Obrascon Huarte. Uka etter det igjen er det forhandlinger med fem entreprenører om automasjonskontrakten.
- Så skal vi sende ut konkurransen for Gjønnestunnelen i slutten av mars, og det er den siste kontrakten som går ut herfra, sier Hedalen.
- Vi er på skinner. Trafikken flyter, og vi skal være ferdige med de forberedende arbeidene til påske.
Flotte lokaler utenpå her på Stabekk, og likeledes inni. Dette er absolutt ikke noen nødtørftig brakkerigg, og prosjektet E18 Vestkorridoren legger beslag på lange korridorer og mange kontorer i sin etasje, men sjefskontoret er preget av en viss nøysomhet. De røde stolene rundt det lille møtebordet har han tatt med på flyttelasset fra prosjektkontoret for E134 ved Kongsberg. I vinduskarmen står noen potteplanter fra tidligere eiere og andre kontorer, der var de var nær ved å havne i søppelbøtta.
- Ja, de havner her. Jeg vurderte jo å bli gartner en gang i tiden.
To orkideer trives og vokser, og dertil et par mer ubestemmelige saker som fortsatt kan se ut som om søppelbøtta er alternativ, men som ifølge kontorinnehaveren har det atskillig bedre nå enn da de kom dit.
Og utenfor, mindre enn et steinkast unna, farer trafikken på E18 forbi. Lydisoleringen er så god at det er nesten som på stumfilm, og for en prosjektsjef kan det være både nyttig og interessant å ha kontor så nær parsellen Fornebukrysset-Strand at han kan se rett ut på i hvert fall en liten del av det som skjer i prosjektet. Det er ikke så ofte man har så god visuell nærkontakt med det man jobber med. Og praktisk er det også: - Jeg ser med et øyekast om det passer å kjøre hjem til Drammen eller om jeg like gjerne kan jobbe litt mer.
Store forhold
E18 Vestkorridoren er kanskje ikke det største veiprosjektet
Gå til mediet- Slik vi vurderer det i dag er vi tidsmessig i rute og kostnadsmessig i rute, og det er neimen ikke verst nå for tiden. Vi holder framdriften, og vi har kontroll på kostnadene. Også vi registrerer at det meste er blitt dyrere, men foreløpig holder vi styr på kostnadene.
Prosjektsjefen er i og for seg fornøyd. Men han vet godt at det er uforutsigbare tider for litt av hvert. Og det er et stort prosjekt, med store konsekvenser.
Da Våre Veger møter Hedalen i glassbygningen på Stabekk - det er en fredag ettermiddag - har han travle tider. Mannen er like fullt lettbeint og framoverlent, selv om en liten misforståelse hadde oppstått. Jeg var sikker på at avtalen var klokka 14, og møtte temmelig presis via kollektivtransport fra Sagene. Og riktig tidspunkt viste seg å være klokka 13. Men samma det: Hedalen hadde nok styre med i den timen som vi gikk glipp av.
Og her er noe å merke seg: Vi snakker om fredag ettermiddag. I enkelte andre veiprosjekter er det tilnærmet umulig å få en avtale på en fredag.
Men her er vi på Stabekk og det er fredag ettermiddag. Klokka 20 samme kveld starter arbeidet med å løfte siste midlertidige brukonstruksjon på plass. Godt synlig fra Hedalens kontorvindu står en enorm kran som skal ta løftene.
- Ryktene sier at det trengtes 22 vogntog for å frakte den fra Tyskland og hit, sier han.
Uka etter er det forhandlingsrunde to for selve hovedkontrakten Fornebukrysset-Strand. Her forhandler Vegvesenet med Skanska (som har den forberedende kontrakten som blir ferdig i vår), AF Gruppen og spanske Obrascon Huarte. Uka etter det igjen er det forhandlinger med fem entreprenører om automasjonskontrakten.
- Så skal vi sende ut konkurransen for Gjønnestunnelen i slutten av mars, og det er den siste kontrakten som går ut herfra, sier Hedalen.
- Vi er på skinner. Trafikken flyter, og vi skal være ferdige med de forberedende arbeidene til påske.
Flotte lokaler utenpå her på Stabekk, og likeledes inni. Dette er absolutt ikke noen nødtørftig brakkerigg, og prosjektet E18 Vestkorridoren legger beslag på lange korridorer og mange kontorer i sin etasje, men sjefskontoret er preget av en viss nøysomhet. De røde stolene rundt det lille møtebordet har han tatt med på flyttelasset fra prosjektkontoret for E134 ved Kongsberg. I vinduskarmen står noen potteplanter fra tidligere eiere og andre kontorer, der var de var nær ved å havne i søppelbøtta.
- Ja, de havner her. Jeg vurderte jo å bli gartner en gang i tiden.
To orkideer trives og vokser, og dertil et par mer ubestemmelige saker som fortsatt kan se ut som om søppelbøtta er alternativ, men som ifølge kontorinnehaveren har det atskillig bedre nå enn da de kom dit.
Og utenfor, mindre enn et steinkast unna, farer trafikken på E18 forbi. Lydisoleringen er så god at det er nesten som på stumfilm, og for en prosjektsjef kan det være både nyttig og interessant å ha kontor så nær parsellen Fornebukrysset-Strand at han kan se rett ut på i hvert fall en liten del av det som skjer i prosjektet. Det er ikke så ofte man har så god visuell nærkontakt med det man jobber med. Og praktisk er det også: - Jeg ser med et øyekast om det passer å kjøre hjem til Drammen eller om jeg like gjerne kan jobbe litt mer.
Store forhold
E18 Vestkorridoren er kanskje ikke det største veiprosjektet
