Politidirektoratet (POD) derimot, er en ennå nokså umoden tilvekst til landets politimyndighet. Selv om POD siden opprettelsen i 2001, på gjøkungers vis, har grafset til seg urimelig store ressurser, har denne høytlønnede klikken hittil ikke vært i stand til å tilfredsstille andre enn seg selv. Innsatsen kan dermed sies å ha vært like nyttig som onani.
Fra starten av har det vært åpenbart at lensmannen ikke har passet inn i det oppsett POD har ønsket. Lensmannen har over tid blitt avspist med minimale ressurser, slik at funksjonaliteten etterhvert skulle bli så svekket, at publikum ikke ville oppfatte det som noe tap om lensmannen ble helt borte.
Til tross for dette, tilkjennegir nå lokalpolitikere og publikum forøvrig, klar motstand mot å bli frarøvet denne tilstedeværende, velkjente og trygghetsskapende institusjonen.
Justisministeren og landets politiledere har nå lenge søkt å markedsføre den pågående reformen ved bruk av endel slagord som etterhvert har fått et skjær av komikk over seg.
Også i tiden (før 1994) da lensmannen var egen etat, forekom
