Fagpressenytt

Tormod Lindgren tar et steg ut av kupévarmen og inn i vinterkulden i Oslo. Dukkemakeren og regissøren er på vei til Grünerløkka for å spise middag med en venn.
Men denne ettermiddagen har han tatt feil trikk, og på stoppestedet Nybrua går han av for å bytte.
Det er det siste Tormod husker. Minnene hans fra 25. januar 2024 stanser med erindringen om trikkedørene som åpnes og at han selv skritter ut på perrongen. Så blir det svart.
Slik kunne også historien om Tormod sluttet, hadde det ikke vært for en politipatrulje som var på rett sted til akkurat riktig tid.
DRAMATISKE MINUTTER
Et steinkast unna trikkestoppet på Nybrua, ligger rusinstitusjonen Prindsen mottakssenter. Her tilbyr Oslo kommune helsehjelp, akuttovernatting og sprøyterom for personer med rusrelaterte problemer.
De nøyaktige omstendighetene er uklare, men denne ettermiddagen i januar 2024 skal to av brukerne på mottakssenteret ha havnet i klammeri med hverandre. Mens trikken med Tormod nærmer seg Nybrua, ringer noen til politiet for å melde fra om en slåsskamp.
I en patruljebil ikke langt unna, får politibetjent Olav og makkeren hans meldingen fra operasjonssentralen, og rykker ut.
– Da vi kom fram, fant vi ingen slåsskamp, og ingen som virket å ha vært involvert i noe slagsmål. Men det satt en person på fortauskanten utenfor trikken. Han var medtatt, og vi var usikre på om han kunne ha vært med i slåsskampen, sier Olav til Politiforum. Mannen på fortauet er Tormod. Han har ikke vært i slåsskamp, men føler seg uvel og blir raskt verre.
– Han ble ganske fort bevisstløs, sluttet å puste og mistet puls, sier Olav.
Tidlig oppstart av hjerte- og lungeredning (HLR) og tidlig strømstøt fra en hjertestarter er avgjørende for å overleve etter en hjertestans. Sjansen for å overleve reduseres med 10 prosent for hvert minutt som går uten at behandling blir iverksatt, ifølge Norsk Resuscitasjonsråd.
Når Tormod faller sammen på trikkestoppet, starter Olav og makkeren hans umiddelbart med livreddende førstehjelp og melder inn det som skjer på sambandet. I flere minutter får Tormod hjertekompresjoner og innblåsinger fra politipatruljen, før ambulansen kommer.
– Ting skjer veldig fort i Oslo, og heldigvis er både politi og helse tett på, sier Olav.
Han og makkeren rullerer på å fortsette med HLR, mens ambulansepersonellet gjør klar hjertestarteren. Det første støtet gir ingen effekt. Først på støt to kommer det puls. Raskt blir Tormod lagt inn i ambulansen og fraktet til Ullevål sykehus.
Tilbake på trikkestoppet ser de to politibetjentene ambulansen kjøre av sted.
FLERE TUSEN GANGER
Det finnes ingen offisiell statistikk for hvor ofte politifolk utfører livreddende førstehjelp.
En spørreundersøkelse gjennomført av Politiforum, besvart av over 900 politifolk, gir imidlertid en indikasjon.
Der opplyser 55,9 prosent av respondentene at de har utført livreddende førstehjelp som en del av polititjenesten de siste fem årene.
Et grovt estimat, med utgangspunkt i antall politiansatte og tallene fra Politiforums undersøkelse, er at politifolk utfører livreddende førstehjelp flere tusen ganger årlig.
Halvparten av de som sier de har utført livreddende førstehjelp, har gjort det 2-4 ganger. Hver tiende polititjenesteperson har utført livreddende førstehjelp mer enn ti ganger – klart flest av disse jobber i Oslo politidistrikt.
– Det er litt vanskelig å svare helt presist på, men jeg har jobbet på patrulje i cirka sju–åtte år og tipper jeg har vært med på HLR mellom ti og tjue ganger, sier Olav.
Mange av de gangene han har utført livreddende førstehjelp, har vært i forbindelse med selvdrap eller selvdrapsforsøk, noe som også gjenspeiles i Politiforums spørreundersøkelse. Der trekkes også hjertestans/akutt sykdom, traumeskader, ulykker og overdoser fram som hendelser som krever slik innsats.
Den livreddende førstehjelpen fortsetter oftest fram til pasienten blir kjørt bort eller erklært død av helsepersonell, forklarer Olav.
�