Fagpressenytt

Hun formidlet etter hvert at hun nå kom rett fra krisesenteret, og at hennes tidligere samboer hadde lugget henne så kraftig, at hun hadde store, bare flekker og åpne sår fra tinningen og bakover. Håret hennes var røsket ut med rota.
Jeg så ikke pasienten på en stund etter denne konsultasjonen, men så dukket hun igjen opp på pasientlisten min: Hun entret kontoret mitt i et strålende humør, og fortalte entusiastisk at hun skulle gifte seg, og at hun aldri hadde vært så lykkelig som nå.
Hun hadde blitt fridd til av sin tidligere samboer – ja, han som tidligere det året nærmest hadde skalpert halve hodet hennes.
Det at et offer for partnervold, en eller flere ganger går tilbake i til voldsutøver er politiet godt kjent med, men hvilke psykologiske mekanismer «tikker inn» og nærmest er drivhjulet i slike forhold? Hvordan kan vi ved hjelp av psykologifaget forklare det som for de fleste av oss virker så kontraintuitivt?
TILKNYTNING
Tilknytningsteori bygger på en enkel, men kraftfull idé: Når vi er redde, såret eller i nød, er vi biologisk programmert til å søke trøst hos den personen som betyr noe for oss. Barnet roper jo ofte på mor/far/nær omsorgsperson når hen har slått seg.
Teorien beskriver hvordan barnet etablerer følelsesmessige og relasjonelle bånd til foreldre, og hvordan disse båndene påvirker barnets utvikling videre i livet.
Målet med tilknytningssystemet er å oppnå nærhet til en omsorgsperson som kan beskytte og gi trygghet. Det interessant i vår kontekst, er at vi også betrakter parforholdet som et emosjonelt tilknytningssystem, og det er de samme psykol