Bedre Skole
18.03.2022
Desentralisert ordning for kompetanseutvikling skal gi en lokalt forankret og treffsikker etterutdanning og styrke skoleeiers ansvar for kompetanseutvikling. Evalueringen viser noen viktige utfordringer med forankring og rollefordeling.
I 2017 ble det innført en ny ordning for bruken av de statlige etterutdanningsmidlene til ansatte i skolen. Ordningen ble kalt Desentralisert ordning for kompetanseutvikling (Dekomp) og ble utviklet med bakgrunn i stortingsmeldingen
Lærelyst - tidlig innsats og kvalitet i skolen (Kunnskapsdepartementet, 2017).
Et sentralt premiss for tenkningen er at vellykket kompetanseutvikling må bygge på lokale behovsanalyser, at tiltakene må utvikles i et partnerskap mellom skoler, skoleeiere og universitets- og høyskolesektoren.
OsloMet - storbyuniversitetet evaluerer ordningen på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet. I denne artikkelen presenterer vi funn fra evalueringen av ordningen så langt.1
Overordnet finner vi at alle aktørgrupper er positive til intensjonen og hovedformålene for ordningen. Vi finner imidlertid tre viktige utfordringer i iverksettingen av ordningen: Det koordinerende organet for ordningen, samarbeidsforumet, fungerer ennå ikke etter hensikten; man har ikke lykkes med å sikre lokal involvering og forankring; og flere universitets- og høyskolesektoren har ennå ikke funnet sin rolle.
En ny organisatorisk infrastruktur
Et viktig grep i den nye ordningen er altså at de statlige etterutdanningsmidlene skal fordeles med grunnlag i lokale kompetansebehov, riktignok innenfor de overordnede føringer og mål for kompetanseutvikling som myndighetene har fastsatt2.
For å få til dette laget myndighetene den nye organisatoriske konstruksjonen samarbeidsforum. Mens man i en periode tidligere fordelte kompetanseutviklingsmidlene direkte til skoleeierne,3 skal de nå fordeles av et forum hvor alle relevante aktører er representert,4 ledet av statsforvalter og med grunnlag i en langsiktig regional plan. Fordelingen skal skje etter en innstilling fra samarbeidsforumet, men være basert på lokale prosesser, der skoleeiere - i samarbeid eller partnerskap med universitets- og høyskolemiljøer (heretter UH-miljøer) - kartlegger og melder inn sine behov for kompetanseutviklingstiltak til samarbeidsforumet i sitt fylke.
I figur 1 gir vi en oversikt over aktører, arenaer og faser i denne nye infrastrukturen.
Nasjonale myndigheter har hele tiden vært tydelige på at ordningen er under utvikling, og at det vil være behov for å forbedre og justere den etter erfaringer underveis (Prop. 1 S (2016-2017)). En forbedring har vært innføringen av en forskrift for ordningen. Fra januar 2021 ble desentralisert ordning lagt inn i det som har fått navnet «Tilskuddsordning for lokal kompetanseutvikling i barnehage og grunnopplæring», og hvor roller, oppgaver og ansvar er formalisert.5
Utfordring 1:
Samarbeidsfora fungerer ikke etter hensikten
Det var statsforvalterne som fikk i oppdrag å etablere og utvikle et samarbeidsforum i sine fylker. Dette var en viktig rolle. Samarbeidsforaene ble beskrevet som «navet» i ordningen og som et nettverk for kapasitetsbygging, utvikling, gjensidig læring - og for planlegging, prioritering og kvalitetssikring av bruken av midlene (Kunnskapsdepartementet, 2017). I forskningen hevdes det at nettverk kan utløse handlekraft, motivasjon og lokal tilpasning som tradisjonell styring ikke makter. Det forutsetter at samarbeidet er basert på et klart formål og på stor grad av likeverdighet og foregår mellom aktører som er gjensidig avhengige av hverandre for å løse komplekse oppgaver.6
Et viktig funn i første del av evalueringen er imidlertid at samarbeidsforumet i liten grad har fungert som det strategiske og utviklende forumet som beskrives i stortingsmeldingen.
I den første perioden skyldtes dette at samarbeidsforumet bruke mye tid på å fortolke, operasjonalisere og finne løsninger på representasjon, mandat og roller.
Fylkessammenslåing var en kompliserende faktor mange steder, og først senhøsten 2020 kom de siste fylkesvise samarbeidsforaene på plass, i tråd med den nye fylkesinndelingen.
Gå til medietLærelyst - tidlig innsats og kvalitet i skolen (Kunnskapsdepartementet, 2017).
Et sentralt premiss for tenkningen er at vellykket kompetanseutvikling må bygge på lokale behovsanalyser, at tiltakene må utvikles i et partnerskap mellom skoler, skoleeiere og universitets- og høyskolesektoren.
OsloMet - storbyuniversitetet evaluerer ordningen på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet. I denne artikkelen presenterer vi funn fra evalueringen av ordningen så langt.1
Overordnet finner vi at alle aktørgrupper er positive til intensjonen og hovedformålene for ordningen. Vi finner imidlertid tre viktige utfordringer i iverksettingen av ordningen: Det koordinerende organet for ordningen, samarbeidsforumet, fungerer ennå ikke etter hensikten; man har ikke lykkes med å sikre lokal involvering og forankring; og flere universitets- og høyskolesektoren har ennå ikke funnet sin rolle.
En ny organisatorisk infrastruktur
Et viktig grep i den nye ordningen er altså at de statlige etterutdanningsmidlene skal fordeles med grunnlag i lokale kompetansebehov, riktignok innenfor de overordnede føringer og mål for kompetanseutvikling som myndighetene har fastsatt2.
For å få til dette laget myndighetene den nye organisatoriske konstruksjonen samarbeidsforum. Mens man i en periode tidligere fordelte kompetanseutviklingsmidlene direkte til skoleeierne,3 skal de nå fordeles av et forum hvor alle relevante aktører er representert,4 ledet av statsforvalter og med grunnlag i en langsiktig regional plan. Fordelingen skal skje etter en innstilling fra samarbeidsforumet, men være basert på lokale prosesser, der skoleeiere - i samarbeid eller partnerskap med universitets- og høyskolemiljøer (heretter UH-miljøer) - kartlegger og melder inn sine behov for kompetanseutviklingstiltak til samarbeidsforumet i sitt fylke.
I figur 1 gir vi en oversikt over aktører, arenaer og faser i denne nye infrastrukturen.
Nasjonale myndigheter har hele tiden vært tydelige på at ordningen er under utvikling, og at det vil være behov for å forbedre og justere den etter erfaringer underveis (Prop. 1 S (2016-2017)). En forbedring har vært innføringen av en forskrift for ordningen. Fra januar 2021 ble desentralisert ordning lagt inn i det som har fått navnet «Tilskuddsordning for lokal kompetanseutvikling i barnehage og grunnopplæring», og hvor roller, oppgaver og ansvar er formalisert.5
Utfordring 1:
Samarbeidsfora fungerer ikke etter hensikten
Det var statsforvalterne som fikk i oppdrag å etablere og utvikle et samarbeidsforum i sine fylker. Dette var en viktig rolle. Samarbeidsforaene ble beskrevet som «navet» i ordningen og som et nettverk for kapasitetsbygging, utvikling, gjensidig læring - og for planlegging, prioritering og kvalitetssikring av bruken av midlene (Kunnskapsdepartementet, 2017). I forskningen hevdes det at nettverk kan utløse handlekraft, motivasjon og lokal tilpasning som tradisjonell styring ikke makter. Det forutsetter at samarbeidet er basert på et klart formål og på stor grad av likeverdighet og foregår mellom aktører som er gjensidig avhengige av hverandre for å løse komplekse oppgaver.6
Et viktig funn i første del av evalueringen er imidlertid at samarbeidsforumet i liten grad har fungert som det strategiske og utviklende forumet som beskrives i stortingsmeldingen.
I den første perioden skyldtes dette at samarbeidsforumet bruke mye tid på å fortolke, operasjonalisere og finne løsninger på representasjon, mandat og roller.
Fylkessammenslåing var en kompliserende faktor mange steder, og først senhøsten 2020 kom de siste fylkesvise samarbeidsforaene på plass, i tråd med den nye fylkesinndelingen.
