AddToAny

Egenvurdering - på godt og vondt

Alle elever driver en eller annen form for egenvurdering. Lærerens oppgave er å hjelpe dem til å praktisere egenvurderingen på en slik måte at elevene begynner å reflektere over sin egen læring og får lyst til å lære mer - og dette arbeidet kan begynne allerede blant seksåringene.
Siv Gamlem er professor ved Høgskolen i Volda og har i sitt arbeid vært spesielt opptatt av hvordan elever kan nyttiggjøre seg tilbakemeldinger de får i skolen. Noe av det som har forundret henne mest, er hvordan tilbakemeldinger, som er et så viktig grunnlag for god læring, også kan spille en negativ rolle.
? Jeg har fra tidligere 16 års erfaring som lærer i grunnskolen, og jeg så allerede da at tilbakemeldingene ikke alltid fungerte; de kom for sent, og språket som ble brukt, var ofte for komplekst. Men da jeg i mitt doktorgradsarbeid begynte å lese teorien rundt elevens evne til å tolke og bruke informasjon, så slo det meg at tilbakemeldinger også kan være direkte hemmende for læring og kan bryte ned elevens selvtillit og bidra til å bygge unnvikelsesstrategier. Til slutt gidder eleven ikke å ta imot informasjon, fordi den hele tiden først og fremst blir en bekreftelse på hva eleven ikke mestrer, sier Gamlem.

Står ikke eksplisitt i forskriften
Selv om det for tiden er mye snakk om egenvurdering, så fins dette ikke lenger som et eget begrep i eksamensforskriften. I dag står det at eleven skal «delta i vurderinga av eige arbeid og reflektere over eiga læring og faglege utvikling». Siv Gamlem mener det kan være en fordel at egenvurdering ikke opptrer som begrep, men at man heller beskriver hva eleven skal gjøre.
? Da vi fikk Kunnskapsl�
Gå til mediet

Flere saker fra Bedre Skole

Pandemi og lærerstreik har aktualisert konsekvensene av at mange elever mister deler av sin skolegang. Ofte reises da spørsmålet om hva dette gjør med de utsatte elevene.
Bedre Skole 10.11.2022
Når en googler begrepet læringsidentitet, er det denne boka som kommer opp. Begrepet er altså helt nytt, og hva det egentlig betyr, må en bare gjette seg til før en åpner boka.
Bedre Skole 10.11.2022
Merethe Roos, professor i historie ved Universitetet i Sørøst-Norge, gjør noe så spennende og sjeldent som å kombinere ulike undervisningsopplegg i
Bedre Skole 10.11.2022
Skoler som setter i verk helt like tiltak, vil ofte ende opp med helt ulikt resultat. Et forskningsprosjekt satte seg fore å finne ut hvorfor.
Bedre Skole 10.11.2022
Som leser og lærer er det lett å være enig i forfatternes utsagn om at skolevegring er et mysterium.
Bedre Skole 10.11.2022

Nyhetsbrev

Lag ditt eget nyhetsbrev:

magazines-image

Mer om mediene i Fagpressen

advokatbladet agenda-316 allergi-i-praksis appell arbeidsmanden arkitektnytt arkitektur-n astmaallergi automatisering baker-og-konditor barnehageno batmagasinet bedre-skole bioingenioren bistandsaktuelt blikkenslageren bobilverden bok-og-bibliotek bondebladet buskap byggfakta dagligvarehandelen demens-alderspsykiatri den-norske-tannlegeforenings-tidende diabetes diabetesforum din-horsel energiteknikk fagbladet farmasiliv finansfokus fjell-og-vidde fontene fontene-forskning forskerforum forskningno forskningsetikk forste-steg fotterapeuten fri-tanke frifagbevegelse fysioterapeuten gravplassen handikapnytt helsefagarbeideren hk-nytt hold-pusten HRRnett hus-bolig i-skolen jakt-fiske journalisten juristkontakt khrono kilden-kjonnsforskningno kjokkenskriveren kjottbransjen kommunal-rapport Kontekst lo-aktuelt lo-finans lo-ingenior magasinet-for-fagorganiserte magma medier24 museumsnytt natur-miljo nbs-nytt nettverk nff-magasinet njf-magasinet nnn-arbeideren norsk-landbruk norsk-skogbruk ntl-magasinet optikeren parat parat-stat politiforum posthornet psykisk-helse religionerno ren-mat samferdsel seilmagasinet seniorpolitikkno sikkerhet skog skolelederen sykepleien synkron tannhelsesekreteren Tidsskrift for Norsk psykologforening traktor transit-magasin transportarbeideren uniforum universitetsavisa utdanning vare-veger vvs-aktuelt