Fagpressenytt

Kommende skoleår implementeres den nye læreplanen i historie på vg2 i videregående skole. Planen har vært ferdig en stund, slik at lærerne har hatt tid til å forberede seg. I den sammenheng ble nok mange høyst overrasket da kunnskapsministeren rett før påske lanserte regjeringens planer om å redusere antall fellesfag. For historiefagets del ble det antydet å gjøre faget valgfritt eller til del av et nytt samfunnsrettet hybridfag. Vi skal her se nærmere på faget slik det nå framstår i fagfornyelsen, og hvorfor dette er viktig å verne om.
Generelt er hensikten med fagfornyelsen å gjøre læreplanene mer relevante. Elevene skal oppleve at det de lærer i fagene sine, er relevant for eget liv og for å takle utfordringer i møtet med samfunns- og arbeidsliv. Læreplanene skal stimulere til utforskende arbeid, kritisk refleksjon og dybdelæring. Gjennom underveisvurdering skal lærere og elever ha en løpende dialog om læringsprosessen slik at elevene kan utvikle best mulig kompetanse.1 Dybdelæring - mer enn faglig fordypning
Begrepet dybdelæring har det vært skrevet og snakket mye om i prosessen med å utvikle nye læreplaner. Mange har spurt om dette egentlig er noe nytt i skolen. Har man ikke alltid, ikke minst i historiefaget, vært opptatt av å fremme kunnskaper i både bredde og dybde? Svaret på det siste spørsmålet gir seg selv, men slik begrepet brukes i fagfornyelsen, innebærer det noe mer enn vi kanskje tradisjonelt har lagt i det:

Dybdelæring er altså mer enn faglig fordypning [...] Vi definerer dybdelæring som det å gradvis utvikle kunnskap og varig forståelse av begreper, metoder og sammenhenger i fag og mellom fagområder. Det innebærer at vi reflekterer over egen læring og bruker det vi har lært på ulike måter i kjente og ukjente situasjoner, alene eller sammen med andre.2 Det er verdt å merke seg formuleringen om at dybdelæring innebærer å forstå sammenhenger innenfor et fag og mellom fag. Innenfor et fag betyr det blant annet å forstå hvordan fagets ulike deler, eller byggesteiner, inngår i en helhet. Det er disse byggesteinene som i fagfornyelsen kalles kjerneelementer, og som betyr fagets «sentrale begreper, metoder, tenkemåter, kunnskapsområder og uttrykksformer».3 I historiefaget endte den nye læreplanen opp med følgende fire kjerneelementer: historiebevissthet; utforskende historie og kildekritisk bevissthet; historisk empati, sammenhenger og perspektiver; og mennesker og samfunn i fortid, nåtid og framtid. Vi skal i det følgende se nærmere på hva som ligger i dem.

Historiebevissthet
Historiebevissthet kan være vanskelig å definere, men dreier seg om hva historie betyr for oss, hvordan historisk kunnskap blir til, ulike forhold som kan påvirke oppfatninger av fortiden, hvordan historie kan brukes og misbrukes, og sammenhenger mellom fortidsfortolkning, nåtidserfaring og framtidsforventning. Det er naturlig for mennesker å orientere seg etter tidsdimensjonene fortid, nåtid og framtid. Således har alle en viss historiebevissthet. Et vesentlig poeng ved historiebevissthet er at mennesker ikke bare er historieskapte, men også historieskapende gjennom hvordan de lever sine liv. Selv om det kan problematiseres hva vi kan lære av historien, er det et poeng ved historiebevissthet at mennesker kan utgjøre en forskjell, og at kunnskaper om fortiden kan hjelpe dem til å gjøre riktige valg i nåtiden, med positive konsekvenser for framtiden. Leser man beskrivelsen av kjerneelementet i læreplanen, framstår historiebevissthet egentlig som en slags rød tråd for hele faget:

Elevene utvikler historiebevissthet ved å arbeide utforskende med historie, opparbeide en kildekritisk kompetanse og kunne se ulike perspektiver og sammenhenger i faget. I tillegg må elevene kunne utvikle historisk empati, samtidig som de tilegner seg historisk oversikt.4 Utforskende historie og kildekritisk bevissthet
Utforskende historie og kild