Fagpressenytt

Som skoleelev eller student har de fleste av oss vært borte fra skolen fordi vi har vært syke, har hatt permisjon, har tatt oss fri en dag eller time i ny og ne for å gå på kafé eller McDonalds eller ikke har vært godt nok forberedt til en prøve, eller fordi vi trengte en liten pause fra skolen. Det er sjelden noe problematisk med slike grunner til fravær, så lenge det skjer sjelden. Men når blir skolefravær et problem? Er det antall dager eller timer borte fra skolen som er avgjørende, eller er det hvor alvorlige grunnene til fraværet er? En definisjon på «problematisk skolefravær» er når en elev har:
• gått glipp av mer enn 25 prosent av skoletiden i løpet av de to siste ukene • hatt store vansker med å gå til timene i minst to uker • hatt mer enn 10 dager (eller 15 prosent) fravær i løpet av en periode på 15 uker i et skoleår (Kearney, 2008) Men vi bør på samme tid rette oppmerksomheten mot to ulike faktorer: hvor mye og hvorfor en elev ikke er på skolen. Fravær kan være problematisk allerede fra første fraværsdag. Det kan være alvorlighetsgraden i det som ligger bak fraværet, for eksempel om eleven er blitt utsatt for en voldsepisode på skoleveien eller kvelden i forveien har mottatt en skremmende melding fra en anonym avsender. I tillegg kan langvarig fravær grunnet sykdom, selv om det er dokumentert, også ha faglige og sosiale konsekvenser for den unge. Men når foreldre eller lærere er bekymret over den unges endrede atferd, er det på høy tid umiddelbart å undersøke hvorfor, for så å iverksette tiltak. «Å vente og se til det går over» er ingen anbefalt strategi. Det betyr i praksis at foreldre må bes om å varsle om fravær fra første dag eller time på alle trinn, og dersom foreldrene ikke gir beskjed, skal skolen ha et system for når og hvordan de varsler foreldre når en elev uteblir fra skolen. Det kan forebygge fravær på lengre sikt, og samtidig bidra til at foreldre blir mer bevisste på betydningen av å møte opp på skolen.

Skulk versus skolevegring
Er det slik at flere elever oftere unnlater å møte opp på skolen nå enn tidligere? Det rapporteres fra skoler og PP-tjenesten at flere elever enn før har skolevegring, uten at vi har noen sikre tall på om det faktisk er tilfelle, eller om økt bevissthet har ført til at flere elever som strever med å gå på skolen, blir registrert. Tidligere snakket vi mest om bekymringen rundt elever som skulket skolen. Men skolevegring og skulk er ikke det samme, selv om det er noen elever som viser tegn til både skolevegring og skulk (5 til 17 prosent overlapp). Men hva er forskjellen, og har den egentlig noen betydning?
Elever med skolevegringsproblematikk har oftere et emosjonelt ubehag ved å gå på skolen. Noen har angst og/eller depresjon, de klager på «vondter» når de må på skolen, de er oftere interessert i skolearbeidet, de ønsker å gå på skolen, men klarer det ikke, de er oftest hjemme og foreldrene vet om det, og de har sjelden atferdsvansker. Elever med skulkrelaterte problemer er oftere uinteressert eller misliker skole og lekser, er mer trassige overfor voksne, skjuler fraværet fra foreldre og lærere og lager unnskyldninger, unngår skole og hjem, har sjelden frykt eller angst for å gå på skolen og har oftere atferdsvansker. Derfor trenger en som skulker, og en som vegrer seg for å gå på skolen, ulike tiltak.
Det finnes mange begreper om skolefravær: dokumentert/gyldig/lovlig og udokumentert/ugyldig/ulovlig fravær, alvorlig/bekymringsfullt/langvarig/problematisk fravær, skolevegring, skolevegringsatferd, skulk, skolenekting, skoleutstøting/push-out, skolefobi, separasjonsangst, skoleangst, streifere, de motvillige, ufrivillig fravær, hjemmesittere, dropout, frafall, bortvalg og elever som kun er fysisk til stede på skolen, men som er mentalt fraværende. Det er lett å bli rådvill med alle disse begrepene og definisjonene som blir brukt om skolefravær. Det er mest hensiktsmessig å bruke