På motsatt side av enda en bensinstasjon åpenbarer en halvmåneformet bygningsmasse seg. Den skinner og blinker i moderne materialer som en gjenglemt sci-fi-filmrekvisitt i sola.
Her er det øde. En håndfull biler på parkeringsplassen. De to første etasjene er tomme.
Raddiskjoler
I den mørke, teppebelagte resepsjonen i tredje etasje gjør hun en lydløs entré; sjefen over alle sjefer i hele spesialisthelsetjenesten i Vest: Inger Cathrine Bryne.
Uten lasersverd til å matche husfasaden, men med en luftig Gudrun Sjödén-kjole i blå bomull som optimaliserer synergieffekten av hennes kontorbleke hud og varmegradene som har invadert hele stavangerområdet.
- Jeg har fremdeles noen raddiskjoler igjen, informerer hun.
Da den nye administrerende direktøren for Helse Vest trådte sine kinasko på gymnaset på midten av 80-tallet, iført lilla kjoler og palestinaskjerf, ledet hun samtidig AUFs lokallag i Stavanger. Meningene var sterke og klare, kanskje helst om ting langt utenfor landegrensene, har hun selv innrømmet i Stavanger Aftenblad.
Respekt for hverandres roller
- Hva tror du at du hadde tenkt om deg selv den gangen hvis du hadde møtt deg nå?
- Jeg har aldri sett på ledere som en ufyselig ting. Ikke har jeg blitt blendet av dem heller. Man har forskjellige roller å fylle, både arbeidsgiversiden og arbeidstakersiden, og det må gjøres med respekt for hverandre, for dialogen og beslutningene og for det felles ansvaret man har for å løse oppgavene.
Det er det partssamarbeidet handler om, mener hun.
- Jeg er veldig glad for at det er høy organisasjonsgrad ved sykehus og håper inderlig at det kommer til å vare. Jeg har ingen tillitsvalgtfrykt, jeg er bare glad for at det er som det er i tjenesten og er spesielt glad i den norske modellen, trepartssamarbeidet (arbeidsgiverorganisasjonene, arbeidstakerorganisasjonene og staten red. mrk.).
- Er politikken lagt på vent?
- Hehe.
Det var visst et dumt spørsmål. Ingen av helseregionenes ledere driver med politikk.
- Ingen lov forbyr det, men det ville vært uhørt, forklarer Bryne med en stødighet i tonen som gjør at det virker hakket for frekt å spørre om hvorfor.
- Statsråden bestemmer over spesialisthelsetjenesten, konkluderer hun.
Punktum.
Sint på stavangersk
Hun har vist med hånden hvor Sykepleien skal sitte ved det store møtebordet på kontoret hennes, og har satt seg selv tvers overfor, på korrekt smitteforebyggende avstand.
Langs den ene endeveggen står et digert skrivebord med en pc og en ekstra skjerm, et glass vann og noen få papirer utover. Hun synes det er rotete.
I den andre enden av rommet står en bokløs hylle.
- Jeg har alt jeg trenger på maskinen, forsikrer hun på en slags sørlandsdialekt.
Selv om hun både er født i Stavanger og bodde der fra hun var seks-sju år til hun var 22 før hun flyttet til Arendal. De yngste barneårene hadde hun litt i Bergen og litt i Oslo.
- Hva slags dialekt er dette, egentlig?
- Veitt'kje. Ein goe blænding, eg knode felt, sier hun, nå på kav stavangersk.
Når hun blir oppmerksom på dialekten sin, slår hun over på oljemål. Det samme når hun er sint. Da kommer siddisen i henne frem i hver skarrende stavelse.
- Ungene mine er eksperter på å høre når det nærmer seg grensen og de må gi seg.
Hun har to av dem. Ei jente og en gutt. Voksne nå.
Kjenner ikke ansvaret tynge
Bryne begynte i den nye sjefsjobben 13. april. Nå har hun ansvaret for 29 000 ansatte, 50 sykehus og institusjoner og skal sørge for spesialist
