Fagpressenytt

I sommer kunne vi lese om jordmormangel i avisene - hvordan kvaliteten for de fødende ikke blir god nok, at flere kvinner kunne oppleve å måtte føde alene. En skulle tro at et så bokstavelig talt livgivende yrke som jordmor overalt ble sett på som både attraktivt og viktig, og at noe slikt som jordmormangel derfor ville være utenkelig. Nå har jeg lest historiker Aud Farstads bok På liv og død, som forteller historien om de norske distriktsjordmødrene, og vet at det dessverre er mye utenkelig som er mulig. Det er mye uforstand og dårlig behandling historiens jordmødre er blitt utsatt for. Mye utnyttelse av det kallet mange av jordmødrene ser ut til å ha hatt. Jeg blir til tider opprørt under lesningen, og herregud, så dårlig de ble behandlet, må jeg da tenke. Herregud, så godt vi har det i dag, er en annen ting jeg innimellom må tenke, imponert over hva folk har maktet. Farstad er med andre ord god på å sette leserens følelser i sving.

En jordmor er i