Vi fikk anonyme mordtrusler, og vi hadde politi stående utenfor da vi hadde generalforsamling i våres. Men alt vi vil, er å sikre danske bønder en korrekt faglig og juridisk behandling. Det er alt, det er vår grunnsetning, og det er ikke mer enn hvilket som helst menneske skal kunne kreve i et demokrati, sier formannen for Bæredygtigt Landbrug, Flemming Fuglede Jørgensen, og peker på blokka mi og sier jeg må skrive det ned.
Vi sitter på kjøkkenet til Jørgensen på gården Borup-gaard, et skikkelig steinkast unna sommerhusene i Løkken, helt nord på Jylland. Og i siste halvannet år har det blåst like hardt rundt foreningen Bæredygtigt Landbrug (BL), som vindmøllene og de forblåste leplantingene i landskapet skulle tilsi. For BL har stevnet den danske staten for ulovlige miljøreguleringer, og gått vinnende ut av alt sammen.
- Nå i høst får vi endelig lov til å gjødsle åkrene våre igjen som vi skal, de har vært helt utpinte etter snart 20 år med reduserte gjødslingsnormer, forteller Jørgensen.
DANMARKS VANN GRODDE IGJENFor å finne ut hva han snakker om, må vi tilbake til tidlig på 1980-tallet. Vann, innsjøer og fjorder var i ferd med å gro igjen av alger, som følge av en enorm avrenning av næringsstoffer fra landbruk, industri og byer. For å forhindre dette, ble Vannmiljøplan 1 vedtatt. Den førte til stopp i utslippene av urenset kloakk fra byer og tettsteder rett ut i elver og vassdrag, i tillegg til reguleringer på hvor mye husdyrgjødsel det var lov til å kjøre ut per dekar.
- Dette var en bra plan. Vi produserte 24 millioner slaktegriser den gangen, mot 15 millioner i dag, og mange bønder hadde ikke styr på hvor næringsstoffene ble av. Den planen fikk rydda veldig mye opp i, men etter det gikk det galt, sier Jørgensen.
Neste omdreining kom i 1998 da det ble vedtatt å senke gjødslingsnormene med 10 prosent, da myndighetene mente dette ville redusere nitrogenutslippene til vann med 10 000 tonn i året. Men etter hvert som disse nye
