Jarl Robert Wexhall gir et eksempel på hvordan han bruker SKUV, systematisk klinisk undersøkelse og vurdering.
Pasienten han beskriver, var nylig operert. Han hadde god oksygenmetning, men høy respirasjonsfrekvens og økt respirasjonsarbeid. Dette hadde vart i flere dager. Wexhall lurte på hvorfor. Kunne det være at pasienten kompenserte for en forstyrrelse?
Bygger hypoteser
Han snakket med pasienten og stilte spørsmål for å innhente mest mulig informasjon om respirasjons- og sirkulasjonssystemet. Opplysningene, sammen med annen informasjon om pasienten, la grunnlag for hypoteser om hva som var årsak til de avvikende verdiene og hvilke undersøkelser han burde gjøre.
Det handler om å ikke gå glipp av viktig informasjon.
Jarl Robert Wexhall
Pasienten anførte at han ikke var voldsomt besværet, men Wexhall observerte at han måtte ta pause under samtalen, såkalt taledyspné. Han var ikke cyanotisk.
Undersøker klinisk
Wexhall begynte den kliniske undersøkelsen med å inspisere pasientens brystkasse. Han noterte seg at pasienten brukte hjelpemuskulatur for å puste, selv når han lå i sengen. Så begynte han å banke, eller perkutere.
Han holder den ene hånden flatt for å demonstrere. Så bruker han to fingre på den andre hånden for å lage bankelyder. Når han gjør det på kroppens overflate, vil lyden endre seg, avhengig av om han banker over organer som er massive, eller fylt av luft eller væske.
Klinisk resonnement
- Lungene er normalt fylt med luft, og derfor forventer man en hul lyd, forklarer han.
Hos denne pasienten var lyden hard og dempet. Det tydet på at det ikke bare var luft i lungene. I tillegg var lungegrensene forskjøvet. De var ikke like på begge sider, slik de normalt skal være.
«Hva kan dette være?», undret Wexhall.
Han gjorde det han kaller et klinisk resonnement og utøvet kritisk tenkning.
Pleuravæske var ikke helt usannsynlig, siden pasienten var hjerteoperert. Han lyttet på pasienten med stetoskop. Fra øvre del av lungene hørte han normale respirasjonslyder uten fremmedlyder. Fra midtre del og ned var respirasjonslydene reduserte.
Ut fra funnene mente han det var nødvendig å foreta ultralydundersøkelse, noe han gjorde selv.
Undersøkelsen viste pleuravæske på begge sider av lungene. Han tok funnene han hadde gjort med til legevisitten, der det ble besluttet å tappe pasienten for pleuravæske. Etter det sank respirasjonsfrekvensen, og pasienten brukte i mindre grad hjelpemuskulatur når han pustet.
- Vil avdekke endringer raskt
- Dette eksempelet viser hvor viktig det er at sykepleiere kan undersøke pasienter, sier Jarl Robert Wexhall.
- Det handler om å ikke gå glipp av viktig informasjon.
Han får støtte av avdelingssykepleier Gunn Frydenberg på medisinsk avdeling på Ringerike sykehus i Vestre Viken.
- Pasientene er mye dårligere enn før, påpeker hun.
- De kan bli akutt syke fort, og vi vil avdekke endringer raskt, for så å sette inn tiltak. SKUV er en systematisk metode og et godt verktøy for å avdekke endringer i pasientens tilstand.
DET STARTET MED ROBERT: - Han er ekstremt flink til å dele kunnskap, sier avdelingssykepleier Gunn Frydenberg. (Foto: Nina Hernæs)
- Blir bedre til å vurdere
Det var Jarl Robert Wexhall som først tok i bruk SKUV på avdelingen.
- Jeg mener denne metodikken øker sykepleiernes vurderingskompetanse, sier han.
- De blir bedre til å fatte beslutninger og til å iverksette og evaluere tiltak. Klinisk dyktige sykepleiere ved sengen gir bedre pasientsikkerhet.
Ha
