Bedre Skole
16.11.2018
Yrkesretting skal bidra til at elever på yrkesfag erfarer hvordan og hvorfor engelsk er relevant for dem. Men yrkesrelevans er ikke nok. Engelskfaget må også ha samfunnsrelevans, ungdomsrelevans og individrelevans for elevene.
I juni 2018 kunne kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner melde at i den kommende læreplanen, LK20, skal elever på yrkesfag få engelsk, norsk og matematikk tilpasset sitt utdanningsprogram (NTB, 2018). Dette innebærer at læreplanen i de tre fagene får egne yrkesrettede deler, som vil utgjøre 20−30 prosent av kompetansemålene. Resten blir felles. I engelskfaget blir det også en annen viktig endring med ny læreplan: all engelskundervisning samles på Vg1, også i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene.
For engelsklærere i videregående skole er ikke yrkesretting noe nytt. I LK06 har særlig FYR-prosjektet1 medført mye godt arbeid med yrkesretting både lokalt, regionalt og nasjonalt (Utdanningsdirektoratet, 2015). Et overordnet mål for FYR-prosjektet var å forbedre kvaliteten på opplæringen i engelsk og de andre fellesfagene, for å øke gjennomføringen i videregående skole. I kjølvannet av FYR-prosjektet har det imidlertid blitt klart at yrkesretting i seg selv ikke er tilstrekkelig for å sikre kvalitet i fellesfagene (inklusiv engelsk), og evalueringer av FYR-prosjektet konkluderer at yrkesretting uten relevans virker mot sin hensikt (Iversen mfl., 2014; Stene, Haugset og Iversen, 2014; Wendelborg, Røe og Martinsen, 2014; Ytre-Arne, 2015).
Yrkesretting vil derfor fortsatt være sentralt i engelskundervisningen. Samtidig er det grunn til å tro at relevans er en forutsetning for god yrkesretting i engelskfaget. Det er med andre ord essensielt å bidra til at elevene opplever økt relevans i engelskundervisningen, ikke minst for å øke gjennomføringen blant elevene. I denne artikkelen belyser vi relevansbegrepets mange sider og presenterer ulike innfallsvinkler engelsklæreren kan benytte seg av for å planlegge og gjennomføre engelskundervisning på yrkesfaglige studieprogrammer.
Betydningen av engasjement
Tanken er at yrkesretting bidrar til økt motivasjon, engasjement og forståelse blant elevene for hvordan engelskkompetansen deres kan brukes i fremtidig arbeidsliv (Utdanningsdirektoratet, 2015). For å forstå de mekanismene som antas å være i spill her, er det nyttig å knytte dette til utdanningsdiskursen omkring elevers engasjement (student engagement). Taylor og Parsons (2011) beskriver hvordan økt elevengasjement i utgangspunktet ble forstått som en nøkkel til å hindre frafall (på samme måte som yrkesretting i den norske utdanningsdebatten), og senere også som sentralt for å øke elevers læringsutbytte og tro på egne ferdigheter. En viktig faktor antas å være undervisningens opplevde relevans for den enkelte elev. Forskning viser for eksempel at elevers engasjement øker når undervisningen inkluderer aktiviteter og tematikk som eksplisitt kan knyttes til deres livsverden (Brevik, 2017; Claxton, 2007). Man kan derfor anta at undervisningen oppleves som mer relevant når den rammes inn i en - for elevene - betydningsfull kontekst (Brevik, 2017; Taylor og Parsons, 2011).
Relevans i engelskfaget
Ifølge Stuckey, Hofstein, Mamlok-Naaman og Eilks (2013) omfatter undervisningsrelevans tre dimensjoner: En individuell, en samfunnsmessig og en yrkesrettet dimensjon. Disse stemmer godt med forståelsen av relevans slik den er uttrykt i FYR-prosjektet, med tillegg av det som beskrives som en ungdomsdimensjon (Ytre-Arne, 2015). Relatert til engelskfaget kan den individuelle dimensjonen handle om elevers individuelle behov og interesse for engelsk, mens ungdomsdimensjonen knyttes til sosial samhandling i ungdomsmiljøer elevene identifiserer seg med.
Den samfunnsmessige dimensjonen kan knyttes til engelskfagets rolle som lingua franca - og språkets betydning for elevers deltakelse i demokratiske prosesser både i og utenfor Norge, mens den yrkesfaglige dimensjonen berører engelskfagets betydning for elevenes yrkesutøvelse.
Ifølge Stuckey mfl. (2013) blir undervisningen relevant når den har positive konsekvenser for elevenes nåværende og fremtidige livsverden. Relevans har med andre ord en umiddelbar dimensjon (aktualitetsverdi) og en fremtidig dimensjon (nytteverdi). Den forholder seg til elevene som individer, ungdommer, arbeidere og samfunnsdeltakere. God engelskundervisning på yrkesfag handler altså ikke bare om yrkesrelevans, men også om individrelevans, samfunnsrelevans, og ungdomsrelevans for å komplettere bildet.
Yrkesretting i engelsk med og uten relevans
Hva kjennetegner engelskundervisningen når man yrkesretter den? Det enkle svaret handler om utvikling av kompetanse og ferdi
Gå til medietFor engelsklærere i videregående skole er ikke yrkesretting noe nytt. I LK06 har særlig FYR-prosjektet1 medført mye godt arbeid med yrkesretting både lokalt, regionalt og nasjonalt (Utdanningsdirektoratet, 2015). Et overordnet mål for FYR-prosjektet var å forbedre kvaliteten på opplæringen i engelsk og de andre fellesfagene, for å øke gjennomføringen i videregående skole. I kjølvannet av FYR-prosjektet har det imidlertid blitt klart at yrkesretting i seg selv ikke er tilstrekkelig for å sikre kvalitet i fellesfagene (inklusiv engelsk), og evalueringer av FYR-prosjektet konkluderer at yrkesretting uten relevans virker mot sin hensikt (Iversen mfl., 2014; Stene, Haugset og Iversen, 2014; Wendelborg, Røe og Martinsen, 2014; Ytre-Arne, 2015).
Yrkesretting vil derfor fortsatt være sentralt i engelskundervisningen. Samtidig er det grunn til å tro at relevans er en forutsetning for god yrkesretting i engelskfaget. Det er med andre ord essensielt å bidra til at elevene opplever økt relevans i engelskundervisningen, ikke minst for å øke gjennomføringen blant elevene. I denne artikkelen belyser vi relevansbegrepets mange sider og presenterer ulike innfallsvinkler engelsklæreren kan benytte seg av for å planlegge og gjennomføre engelskundervisning på yrkesfaglige studieprogrammer.
Betydningen av engasjement
Tanken er at yrkesretting bidrar til økt motivasjon, engasjement og forståelse blant elevene for hvordan engelskkompetansen deres kan brukes i fremtidig arbeidsliv (Utdanningsdirektoratet, 2015). For å forstå de mekanismene som antas å være i spill her, er det nyttig å knytte dette til utdanningsdiskursen omkring elevers engasjement (student engagement). Taylor og Parsons (2011) beskriver hvordan økt elevengasjement i utgangspunktet ble forstått som en nøkkel til å hindre frafall (på samme måte som yrkesretting i den norske utdanningsdebatten), og senere også som sentralt for å øke elevers læringsutbytte og tro på egne ferdigheter. En viktig faktor antas å være undervisningens opplevde relevans for den enkelte elev. Forskning viser for eksempel at elevers engasjement øker når undervisningen inkluderer aktiviteter og tematikk som eksplisitt kan knyttes til deres livsverden (Brevik, 2017; Claxton, 2007). Man kan derfor anta at undervisningen oppleves som mer relevant når den rammes inn i en - for elevene - betydningsfull kontekst (Brevik, 2017; Taylor og Parsons, 2011).
Relevans i engelskfaget
Ifølge Stuckey, Hofstein, Mamlok-Naaman og Eilks (2013) omfatter undervisningsrelevans tre dimensjoner: En individuell, en samfunnsmessig og en yrkesrettet dimensjon. Disse stemmer godt med forståelsen av relevans slik den er uttrykt i FYR-prosjektet, med tillegg av det som beskrives som en ungdomsdimensjon (Ytre-Arne, 2015). Relatert til engelskfaget kan den individuelle dimensjonen handle om elevers individuelle behov og interesse for engelsk, mens ungdomsdimensjonen knyttes til sosial samhandling i ungdomsmiljøer elevene identifiserer seg med.
Den samfunnsmessige dimensjonen kan knyttes til engelskfagets rolle som lingua franca - og språkets betydning for elevers deltakelse i demokratiske prosesser både i og utenfor Norge, mens den yrkesfaglige dimensjonen berører engelskfagets betydning for elevenes yrkesutøvelse.
Ifølge Stuckey mfl. (2013) blir undervisningen relevant når den har positive konsekvenser for elevenes nåværende og fremtidige livsverden. Relevans har med andre ord en umiddelbar dimensjon (aktualitetsverdi) og en fremtidig dimensjon (nytteverdi). Den forholder seg til elevene som individer, ungdommer, arbeidere og samfunnsdeltakere. God engelskundervisning på yrkesfag handler altså ikke bare om yrkesrelevans, men også om individrelevans, samfunnsrelevans, og ungdomsrelevans for å komplettere bildet.
Yrkesretting i engelsk med og uten relevans
Hva kjennetegner engelskundervisningen når man yrkesretter den? Det enkle svaret handler om utvikling av kompetanse og ferdi
