BUSKAP
02.07.2018
Plansilo, eller variantene «gropsilo», «stakksilo» og «utesilo» lagt rett på bakken og uten sidevegger har vært i bruk i Norge lenge, men i lite omfang. Bruken av plansilo med to eller tre vegger, åpen eller med tak, og med oppsamlingssystem for pressaft øker nå, særlig på store bruk.
Hovedutfordringen i all ensilering er at luft må stenges effektivt ute for å hindre mugning og legge til rette for anaerobe gjæringsprosesser som senker pH til et nivå hvor graset bevarer sin næringsverdi. Dersom plastinnpakningen av surfôrmassen ikke er perfekt, og luft kommer til, er det helt essensielt at surfôrmassen er så kompakt at skadeomfanget begrenses. I rundballer som er skadet av dyr eller i transport, ser vi ofte mugg på overflaten der skaden er oppstått. Er ballen presset av grovt eller tørt gras, er massen så porøs at luft, og derved mugg, kan trenge helt inn i kjernen. I tårnsiloen er det ikke sjelden med muggroser på overflaten når presset fjernes. I plansiloen er arealet som må dekkes av plast mye større enn i en tårnsilo, og arbeidet med tildekking er vanskeligere. Den perfekte plastdekkingen oppnås derfor sjelden, og komprimeringen av grasmassen blir desto viktigere.
Forsøk med komprimering i plansilo
I prosjektet «Kostnadseffektiv grovfôrproduksjon» 2016-2019 blir ensilering av gras i plansiloer undersøkt, og i 2016 var det effekten av ulike pakkemaskiner som ble studert. På Senter for husdyrforsøk (SHF) ved Norges Miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) på Ås ble totalt seks identiske plansiloer (27 m × 6 m × 3,5 m, volum 567 m3, tre vegger, uten tak) brukt til å sammenlikne effekten av traktor og hjullaster som pakkemaskiner i plansiloer. Både i første- (5-6. juni), andre(19-20. juli) og tredjeslåtten (11-12. sept.) ble gras ensilert samtidig i to plansiloer, over to dager. Eng dominert av timotei ble slått med skiveslåmaskiner i butterfly-kombinasjon, fortørka i godt vær i 13,5 timer i første- og andreslått og i 41 timer i 3.slått, til henholdsvis 28, 27 og 33 prosent tørrstoff (TS). Tre skårer ble sammenraket til én streng, og deretter høsta med Lely Storm 130 P slepemontert finsnitter med kuttesystem som skal gi en teoretisk kuttelengde mellom 6 og 44 mm. Det ble tilsatt 3,1, 3,2 og 4,1 liter GrasAAT Plus (58 prosent maursyre, 12 prosent propionsyre og 1,5 prosent benzoesyre) per tonn gras i de tre slåtten
Gå til medietForsøk med komprimering i plansilo
I prosjektet «Kostnadseffektiv grovfôrproduksjon» 2016-2019 blir ensilering av gras i plansiloer undersøkt, og i 2016 var det effekten av ulike pakkemaskiner som ble studert. På Senter for husdyrforsøk (SHF) ved Norges Miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) på Ås ble totalt seks identiske plansiloer (27 m × 6 m × 3,5 m, volum 567 m3, tre vegger, uten tak) brukt til å sammenlikne effekten av traktor og hjullaster som pakkemaskiner i plansiloer. Både i første- (5-6. juni), andre(19-20. juli) og tredjeslåtten (11-12. sept.) ble gras ensilert samtidig i to plansiloer, over to dager. Eng dominert av timotei ble slått med skiveslåmaskiner i butterfly-kombinasjon, fortørka i godt vær i 13,5 timer i første- og andreslått og i 41 timer i 3.slått, til henholdsvis 28, 27 og 33 prosent tørrstoff (TS). Tre skårer ble sammenraket til én streng, og deretter høsta med Lely Storm 130 P slepemontert finsnitter med kuttesystem som skal gi en teoretisk kuttelengde mellom 6 og 44 mm. Det ble tilsatt 3,1, 3,2 og 4,1 liter GrasAAT Plus (58 prosent maursyre, 12 prosent propionsyre og 1,5 prosent benzoesyre) per tonn gras i de tre slåtten
