BUSKAP
02.07.2018
Ole Gaute Gudmestad bygde på det gamle båsfjøset med liggeavdeling for kyrne og melkerobot, mens de eter ved det gamle fôrbrettet og fôret fortsatt kjøres ut med den skinnegående TKS-rundballeriveren.
Den eldste delen av båsfjøset var fra 1920, men det var senere påbygd i begge ender. Da Ole Gaute tok over gården i 2006 var det 34 båsplasser. Da han fikk overta kvote fra broren måtte noe gjøres. Etter å ha vært innom nybygg som ville kommet på 6-7 millioner falt han ned på en folkefjøsmodell til 3,5 millioner. Folkefjøset var et prosjekt i blant annet Rogaland og Trøndelag for rimeligere alternativ til å bygge helt nye fjøs. Ole Gaute sier han synes det ville vært for ille å ikke bruke det gamle båsfjøset og i tillegg få en bygning til å vedlikeholde.
Ny liggeavdeling
Planløsningen hos Ole Gaute ble et tilbygg med 50 liggebåser, melkerobot og spalter med flyterenne. Båsene på kusiden i gamlefjøset ble fjernet og med tre åpninger mellom nytt og gammelt får kyrne tilgang til det gamle fôrbrettet og utfôringen skjer tre ganger i døgnet med den velbrukte TKS-vogna. Ny og automatisert vogn ble vurdert, men Ole Gaute valgte å fortsette med manuell kjøring av vogna han hadde som har vært svært driftssikker. På andre
Gå til medietNy liggeavdeling
Planløsningen hos Ole Gaute ble et tilbygg med 50 liggebåser, melkerobot og spalter med flyterenne. Båsene på kusiden i gamlefjøset ble fjernet og med tre åpninger mellom nytt og gammelt får kyrne tilgang til det gamle fôrbrettet og utfôringen skjer tre ganger i døgnet med den velbrukte TKS-vogna. Ny og automatisert vogn ble vurdert, men Ole Gaute valgte å fortsette med manuell kjøring av vogna han hadde som har vært svært driftssikker. På andre
