Fagpressenytt

De siste åra har det vært økende fokus på dyrevelferd, både i Norge og internasjonalt. Næringsaktørene opplever stadig mer fokus på dyrevelferd fra konsumenter som skal kjøpe matvarer. Handelen har også interesser i dyrevelferd. I tillegg til dette er det også aksjonsgrupper i samfunnet som har stor og dedikert interesse for dyrevelferd. Det er viktig at dyrevelferd ikke blir vurdert ut fra synsing og følelser, men på vitenskapelige fakta de fleste kan enes om. Forskning på god dyrevelferd fra dyrenes ståsted er sentralt.

De offentlige myndigheter ved Mattilsynet vektlegger også dyrevelferd. Det settes fokus på inspeksjoner i dyrehold, både varslede og ikke varslede.

God dyrevelferd i alle ledd
Enhver matproduserende enhet er avhengig av at hele kjeden i produksjonen ivaretar god dyrevelferd. Det svakeste ledd kan trekkes fram i det offentlige lys, og dermed får en hel næring dårlig rykte. Med sosiale medier kan norsk produksjon være utsatt for presentasjoner fra utenlandske forhold som er helt fremmed i Norge. Det er ikke sikkert forbrukere greier å skille hva som er norsk og ikke norsk i en slik presentasjon. Det er derfor viktig at ikke bare det offentlige har fokus på dyrevelferd, men at også næringen som sådan har fokus på god dyrevelferd i alle ledd i produksjonen.

Definisjonen på dyrevelferd
God dyrevelferd kan defineres på flere måter. Brambell-kommisjonen lanserte de fem friheter i en rapport om britisk husdyrhold i 1965. De ble formalisert i 1979 av UK Farm Animal Welfare Council.
De fem friheter slår fast: 1) Frihet fra sult, tørste og feilernæring - ved at dyra har fri tilgang på friskt vann og en diett som opprettholder god helse og trivsel.
2) Frihet fra fysisk ubehag - ved at dyra holdes i egnet levemiljø med komfortabel liggeplass og ly for vær og vind.
3) Frihet fra smerte, sjukdom og skade - ved forebygging, rask diagnostisering og behandling.
4) Frihet til å utøve normal adferd - ved at dyra f�