Bedre Skole
25.05.2018
Nye læringsstøttende prøver i engelsk gjør det mulig å følge elevers utvikling gjennom det første året i videregående skole. Prøvene omfatter lesing, lytting og bruk av engelsk.
De læringsstøttende prøvene er helt nye (Utdanningsdirektoratet, 2017).1 Det er laget dobbelt sett med prøver i lytting, lesing og bruk av engelsk, og hvert sett består av to prøver som er like vanskelige. Hvis elever for eksempel tar en leseprøve tidlig på høsten og en ny på våren, vil både elever og lærere få et mål på fremgang i løpet av skoleåret. Dette gir gode muligheter til å følge elevenes utvikling av engelskkompetanse over tid.
Hva prøvene måler
Prøvene måler en del av kompetansemålene i engelsk for 10. trinn, samtidig har prøvene også et blikk mot kompetansemål i engelsk for VG1 (Kunnskapsdepartementet, 2006, 2013). Som alle andre prøver gir heller ikke disse prøvene det fulle og hele bildet av elevenes kompetanse i lytting, lesing og bruk av engelsk. Det de gir, er muligheten for å vurdere en del av elevenes kompetanse innenfor ett eller flere av disse områdene. Tanken er derfor at prøvene kan være til hjelp og nytte i engelskundervisningen i løpet av VG1 og være en del av den formative vurderingen, ved at lærere og elever kan bruke prøvene til å følge elevenes utvikling over tid. Lærerne velger hvilke(n) av de læringsstøttende prøvene de ønsker å ta og når det passer best. Prøvene gjennomføres elektronisk og skåres automatisk.
De læringsstøttende prøvene i engelsk for VG1 har som formål å måle ferdighetene til de fleste elevene i gruppen, fra de med lav kompetanse i engelsk til de med høy kompetanse. En «gjennomsnittselev» vil klare litt over halvparten av oppgavene i en prøve. Dette i motsetning til kartleggingsprøver, der formålet er å identifisere elever som trenger ekstra oppfølging, og der de fleste elevene klarer de fleste av oppgavene.
Tidligere: Kartlegging
Tidligere kunne elevene på VG1 ta en lese- og lytteprøve i engelsk. Dette var en kartleggingsprøve, og var i bruk i 2010-16. Den hadde som mål å identifisere elever under en bekymringsgrense, det vil si de 20 prosent svakeste i elevgruppen. Målet var at disse elevene skulle få ekstra oppfølging for å utvikle engelskkompetansen sin knyttet til lesing og/eller lytting.
Nytt: Følge elevenes utvikling over tid
Det som er nytt, er at det nå tilbys prøver både i lytting, lesing og bruk av engelsk, at det er utviklet to versjoner av hver av disse prøvene, og at elevenes resultater plasseres på fem nivåer (se figur 2). De læringsstøttende prøvene gir derfor informasjon om alle elevene, ikke bare de under bekymringsgrensen. Dette gir en helt ny mulighet for å følge utviklingen i elevenes engelskkompetanse over tid, spesielt hvis den ene versjonen tas tidlig på VG1 og den andre mot slutten. Det er selvfølgelig også mulig å gjennomføre kun én av versjonene.
De to versjonene måler det samme, har like mange og samme type tekster og oppgaver, og har samme vanskelighetsgrad. De to versjonene i hver ferdighet er dermed parallelle og tilnærmet statistisk like, selv om de ikke er identiske. Resultatene på de to prøvene kan derfor sammenlignes for å se den enkelte elevs utvikling fra den første til den andre prøven. I den tilhørende veiledningen for hver av prøvene står det hva man regner som vanlig utvikling i l
Gå til medietHva prøvene måler
Prøvene måler en del av kompetansemålene i engelsk for 10. trinn, samtidig har prøvene også et blikk mot kompetansemål i engelsk for VG1 (Kunnskapsdepartementet, 2006, 2013). Som alle andre prøver gir heller ikke disse prøvene det fulle og hele bildet av elevenes kompetanse i lytting, lesing og bruk av engelsk. Det de gir, er muligheten for å vurdere en del av elevenes kompetanse innenfor ett eller flere av disse områdene. Tanken er derfor at prøvene kan være til hjelp og nytte i engelskundervisningen i løpet av VG1 og være en del av den formative vurderingen, ved at lærere og elever kan bruke prøvene til å følge elevenes utvikling over tid. Lærerne velger hvilke(n) av de læringsstøttende prøvene de ønsker å ta og når det passer best. Prøvene gjennomføres elektronisk og skåres automatisk.
De læringsstøttende prøvene i engelsk for VG1 har som formål å måle ferdighetene til de fleste elevene i gruppen, fra de med lav kompetanse i engelsk til de med høy kompetanse. En «gjennomsnittselev» vil klare litt over halvparten av oppgavene i en prøve. Dette i motsetning til kartleggingsprøver, der formålet er å identifisere elever som trenger ekstra oppfølging, og der de fleste elevene klarer de fleste av oppgavene.
Tidligere: Kartlegging
Tidligere kunne elevene på VG1 ta en lese- og lytteprøve i engelsk. Dette var en kartleggingsprøve, og var i bruk i 2010-16. Den hadde som mål å identifisere elever under en bekymringsgrense, det vil si de 20 prosent svakeste i elevgruppen. Målet var at disse elevene skulle få ekstra oppfølging for å utvikle engelskkompetansen sin knyttet til lesing og/eller lytting.
Nytt: Følge elevenes utvikling over tid
Det som er nytt, er at det nå tilbys prøver både i lytting, lesing og bruk av engelsk, at det er utviklet to versjoner av hver av disse prøvene, og at elevenes resultater plasseres på fem nivåer (se figur 2). De læringsstøttende prøvene gir derfor informasjon om alle elevene, ikke bare de under bekymringsgrensen. Dette gir en helt ny mulighet for å følge utviklingen i elevenes engelskkompetanse over tid, spesielt hvis den ene versjonen tas tidlig på VG1 og den andre mot slutten. Det er selvfølgelig også mulig å gjennomføre kun én av versjonene.
De to versjonene måler det samme, har like mange og samme type tekster og oppgaver, og har samme vanskelighetsgrad. De to versjonene i hver ferdighet er dermed parallelle og tilnærmet statistisk like, selv om de ikke er identiske. Resultatene på de to prøvene kan derfor sammenlignes for å se den enkelte elevs utvikling fra den første til den andre prøven. I den tilhørende veiledningen for hver av prøvene står det hva man regner som vanlig utvikling i l
