Fagpressenytt

Vel, Vegard Kvams Jakten på den gode skolen er slett ikke det, men så tar han innledningsvis noen bevisste og relevant grep for å avgrense stoffet, noe som også medfører at framstillinga blir oversiktlig og har en klar struktur.
Kvam arbeider som førsteamanuensis ved NLA Høgskolen i Bergen, og Jakten på den gode skolen har først og fremst lærerstudenter og pedagoger som målgruppe. Like fullt er boka absolutt verd å lese for alle som er interessert i skole og utdanning i et historisk perspektiv.
Bak de avgrensningsmessige valg Kvam foretar, har noen spørsmål vært sentrale: Hvordan strukturere utdanningshistorien og samtidig gjøre det mulig å sammenligne rådende ideer om skole og utdanning? Hvilke historiske innsikter om skole, pedagogikk og samfunn er det relevant for lærere å vite noe om? Hvilke av historiens pedagogiske ideer og problemstillinger er fremdeles aktuelle i dag?

Epoker og tema
Kvam deler utdanningshistorien inn i epoker, og da legger han til grunn lovverk og læreplaner, samt ideer om skole og utdanning som har gjort seg gjeldende opp gjennom årtiene. Utdanningshistorien i Norge, forklarer Kvam, «rammes inn av en europeisk og en internasjonal epoke», med 1700-tallets «kristendomsskole» på den ene side, og dagens «globaliserte kunnskapsskole» på den andre. Mellom disse finner vi «den nasjonale kulturskolen», «den barnevennlige enhetsskolen», «den okkuperte skolen» og «den sosiale utjevningsskolen».
Boka er bygd opp ved at alle kapitlene har samme tematiske struktur. Først gis en drøfting av pedagogiske ideer og skolepolitiske motiv, og her er sammenhengen mellom pedagogikk og politikk tydelig. Dernest beveger Kvam seg inn i skolen og løfter fram hvordan dens mål og innhold nedfelte seg i lærernes og elevenes skolehverdag.
Kapitlene kan leses hver for seg, men virkelig interessant blir Jakten på den gode skolen når man ser utdanningshistoriens sammenhenger og brudd i et større tidsperspektiv.

Hvorfor skoleopplæring?
Allerede Aristoteles i antikkens H