Fagpressenytt

Gjennomsnittsalderen for en bonde i Norge har økt med 4 år de siste 20 årene (fra 48 til 52 år).

Hvordan går egentlig drifta på din gård? Ved å analysere regnskapet kan en få noe innsikt. En kan for eksempel også se på produksjonsresultatene i Husdyrkontrollen.

Flere gårder har investert eller investerer nå i gårdsanlegg for biogass. Det er særlig gårder med mye storfe der dette kan være lønnsomt.

Antallet dyr av gamle storferaser har fordoblet seg i løpet av de siste 10 årene. Norsk Bufe håper flere melkeprodusenter vil ta inn i hvert fall ett eller to dyr av bevaringsverdige storferaser i sin besetning.

De var framsynte melkebøndene som i 1951 vedtok å starte et eget mastittlaboratorium i Molde. 70 år seinere er «labben» mer aktiv enn noen gang.

Signalene som avslører dårlig fôropptak er enkle og tydelige. Vomfylling beskriver fôropptaket i dag, bukfyllinga beskriver fôropptaket siste uka, og holdet beskriver fôropptaket siste måneden.

Hele storfenæringa er satt under et massivt press, ikke bare på metan men også import av fôrmidler som kunne vært brukt til menneskemat. Vi må dokumentere økende andel kortreiste fôrressurser. Norskandelen må opp, ferdig snakka!

I 2021 ble Avlsstatuetten 2020, Eksportprisen 2020, Norturas pris for beste NRF-kjøttokse 2020, Beste NRF-elitekvige 2020 og Folkets favoritt 2020 og 2021 overrakt på Genos høstmøter holdt i Surnadal og på Mære Landbruksskole 26.oktober og 27. oktober. Det var Styreleder Vegard Smenes og Hans Storlien som stod for overrekkelsen av utmerkelsene.

Sjølforsyninga av mat er lav i Norge, langt under 50 prosent. Det har nå blitt fokus på å øke innenlands matproduksjon. Kan økt utnyttelse av norske ressurser erstatte noe av fôr- og matimporten?

Streptococcus dysgalactiae finnes i de fleste melkekufjøs. Bakterien liker seg på dyret, og trives spesielt godt i melk og sår. Smitteoverføring via miljøet skjer når smittepresset er for stort.