BUSKAP
07.12.2021
Hele storfenæringa er satt under et massivt press, ikke bare på metan men også import av fôrmidler som kunne vært brukt til menneskemat. Vi må dokumentere økende andel kortreiste fôrressurser. Norskandelen må opp, ferdig snakka!
Det potensialet som ligger i enga både i avling og kvalitet må vi bli flinkere til å utnytte. Samtidig som vi må legge bedre til rette for at dyra våre og vommikrobene som er de virkelige gode hjelperne, får jobbe under optimale forhold for å kunne utnytte grovfôret maksimalt.
Veien til høy ytelse går gjennom mer og bedre grovfôr
Ikke det at ikke kraftfôr er viktig, men kraftfôrmengde og type må i større grad tilpasses grovfôret. Ikke omvendt, at grovfôret degraderes til nødvendig fiber for at vomma skal fungere selv med høye kraftfôrmengder. Det vil nok bli nødvendig unntaksvis, vi har vel alle tørkeåret 2018 friskt i minne, men bør ikke bli den nye normalen.
Kraftfôrandelen har stått på stedet hvil på 30 (kg kraftfôr per 100 kg EKM) helt siden 2011 (Kukontrollen). Heldigvis er det ingen klar sammenheng mellom melkeytelse og kraftfôrandel slik man kanskje skulle tro. Tar vi ut statistikken fra Buskap sin årlige liste over buskapene med de aller høyest ytende kyrne, ser vi raskt at resultatene ikke skyldes økt kraftfôrnivå (figur 2). Overraskende nok ligger kraftfôrnivået faktisk litt under landsgjennomsnittet med 29.
Kraftfôrandel på 20 kan være et mål
For mange vil det være fullt mulig selv med høy melkeytelse å komme ned mot 20. Det finnes flere gode eksempler på at et fint mål kan være 20 kg kraftfôr per 100 kg EKM. Det vil si at i en besetning som produserer 9 000 kg EKM skal brukes 1 800 kilo kraftfôr per laktasjon. Omregnet til dagsgjennomsnitt blir det ca. 6 kg kraftfôr og ikke over 9 kg som ved 30 i kraftfôrandel. En årlig innsparing på ett tonn med kraftfôr per årsku.
Og det med fortsatt høyt fettinnhold i melka og positive effekter for fordøyelsen og helsetilstanden til kua. Gitt at man har tilgang på nok grovfôrareal. Men det at ikke alle har det bør ikke stå i veien for at de som faktisk har muligheten bør kunne hente
Gå til medietVeien til høy ytelse går gjennom mer og bedre grovfôr
Ikke det at ikke kraftfôr er viktig, men kraftfôrmengde og type må i større grad tilpasses grovfôret. Ikke omvendt, at grovfôret degraderes til nødvendig fiber for at vomma skal fungere selv med høye kraftfôrmengder. Det vil nok bli nødvendig unntaksvis, vi har vel alle tørkeåret 2018 friskt i minne, men bør ikke bli den nye normalen.
Kraftfôrandelen har stått på stedet hvil på 30 (kg kraftfôr per 100 kg EKM) helt siden 2011 (Kukontrollen). Heldigvis er det ingen klar sammenheng mellom melkeytelse og kraftfôrandel slik man kanskje skulle tro. Tar vi ut statistikken fra Buskap sin årlige liste over buskapene med de aller høyest ytende kyrne, ser vi raskt at resultatene ikke skyldes økt kraftfôrnivå (figur 2). Overraskende nok ligger kraftfôrnivået faktisk litt under landsgjennomsnittet med 29.
Kraftfôrandel på 20 kan være et mål
For mange vil det være fullt mulig selv med høy melkeytelse å komme ned mot 20. Det finnes flere gode eksempler på at et fint mål kan være 20 kg kraftfôr per 100 kg EKM. Det vil si at i en besetning som produserer 9 000 kg EKM skal brukes 1 800 kilo kraftfôr per laktasjon. Omregnet til dagsgjennomsnitt blir det ca. 6 kg kraftfôr og ikke over 9 kg som ved 30 i kraftfôrandel. En årlig innsparing på ett tonn med kraftfôr per årsku.
Og det med fortsatt høyt fettinnhold i melka og positive effekter for fordøyelsen og helsetilstanden til kua. Gitt at man har tilgang på nok grovfôrareal. Men det at ikke alle har det bør ikke stå i veien for at de som faktisk har muligheten bør kunne hente
