Norsk Landbruk
16.05.2024
Etter at melkebonde Geir Jone Pollestad begynte å gjødsle med slange for tre-fire år siden, har avlinga økt med opp mot 25 prosent.
Jeg målte ikke før jeg begynte, men avlinga har økt betraktelig, anslagsvis opp mot 25 prosent, presiserer Pollestad.
Når Norsk Landbruk møter ham på gården i Salteveien på Jæren, er det bare to dager igjen til han skal gjødsle med det nye gjødslingssystemet. Tre-fire kilometer med rørganger er gravd ut under de grønne jordstykkene som omkranser jærgården, der Pollestad driver melke- og slaktekyllingproduksjon sammen med kona, Merete, og deres tre sønner. Selve hjertet i det nye rørsystemet er ei elektrisk pumpe tilknyttet den store gjødselkummen, som ligger ved siden av melkefjøset, tett på jordene som brer seg utover i landskapet.
STORFE OG KYLLLING
Kjøpet av to nabogårder har gitt Pollestad et sammenhengende område på 760 dekar med gras, hvorav 120-130 dekar er beite. Resten er dyrka mark.
- Vi har en melkekvote på 570 000 liter, som vi eier selv. I tillegg selger vi 30-40 livdyr og rundt 100 ungokser i året. Som regel har vi rundt 400 storfe i omløp, oppgir bonden, mens han lar blikket gli utover markene, som allerede er blitt grønne. Det er vår på Jæren, og han ser med spenning fram til torsdag.
Det er sønnene, den eldste og den yngste, som får æren av å kjøre i gang det nye systemet. Så har da også de to oppgradert samtlige traktorer på gården, og lagt inn GPS.
- Så nå går alt på automatikk, sier faren en anelse stolt.
ET LØFT MED SLANGESPREDNING
Han forteller at grovfôrproduksjonen på gården har fått seg et skikkelig løft, etter at de begynte med slangespredning for tre-fire år siden. Trolig utgjør økninga opp mot 25 prosent.
- Med slangespredning blir det mye mindre kjøring på jordene, noe som har en positiv innvirkning på veksten. Spesielt om våren, når vi skal ut med store mengder gjødsel, blir slitasjen stor, om vi skulle ha kjørt med vogn fram og tilbake. Med slangespredning unngår vi dette, noe som gir større avlingsutbytte, fastslår Pollestad.
Det nye gjødslingssystemet, med rørgater under hele vekstområdet, har han planlagt og utviklet i samarbeid med Brødr. Freberg, som driver med vanningsanlegg.
- Systemet er automatisert og drives av en stor, elektrisk motor. Her trengs ingen traktorvakt, alt går a
Gå til medietNår Norsk Landbruk møter ham på gården i Salteveien på Jæren, er det bare to dager igjen til han skal gjødsle med det nye gjødslingssystemet. Tre-fire kilometer med rørganger er gravd ut under de grønne jordstykkene som omkranser jærgården, der Pollestad driver melke- og slaktekyllingproduksjon sammen med kona, Merete, og deres tre sønner. Selve hjertet i det nye rørsystemet er ei elektrisk pumpe tilknyttet den store gjødselkummen, som ligger ved siden av melkefjøset, tett på jordene som brer seg utover i landskapet.
STORFE OG KYLLLING
Kjøpet av to nabogårder har gitt Pollestad et sammenhengende område på 760 dekar med gras, hvorav 120-130 dekar er beite. Resten er dyrka mark.
- Vi har en melkekvote på 570 000 liter, som vi eier selv. I tillegg selger vi 30-40 livdyr og rundt 100 ungokser i året. Som regel har vi rundt 400 storfe i omløp, oppgir bonden, mens han lar blikket gli utover markene, som allerede er blitt grønne. Det er vår på Jæren, og han ser med spenning fram til torsdag.
Det er sønnene, den eldste og den yngste, som får æren av å kjøre i gang det nye systemet. Så har da også de to oppgradert samtlige traktorer på gården, og lagt inn GPS.
- Så nå går alt på automatikk, sier faren en anelse stolt.
ET LØFT MED SLANGESPREDNING
Han forteller at grovfôrproduksjonen på gården har fått seg et skikkelig løft, etter at de begynte med slangespredning for tre-fire år siden. Trolig utgjør økninga opp mot 25 prosent.
- Med slangespredning blir det mye mindre kjøring på jordene, noe som har en positiv innvirkning på veksten. Spesielt om våren, når vi skal ut med store mengder gjødsel, blir slitasjen stor, om vi skulle ha kjørt med vogn fram og tilbake. Med slangespredning unngår vi dette, noe som gir større avlingsutbytte, fastslår Pollestad.
Det nye gjødslingssystemet, med rørgater under hele vekstområdet, har han planlagt og utviklet i samarbeid med Brødr. Freberg, som driver med vanningsanlegg.
- Systemet er automatisert og drives av en stor, elektrisk motor. Her trengs ingen traktorvakt, alt går a
