Fagpressenytt

«Fisk er hjerneføde» ble noen av oss fortalt som barn. Forskning i Bergen tyder på at ordtaket faktisk er sant.

Når barn mister personer i nær familie, kan det være avgjørende for deres videre utvikling at skolen har gode oppfølgingsrutiner - og at de har lærere som «ser» og støtter dem.

Rapporten får støtte for sin analyse av situasjonen, men det blir stilt spørsmål ved tiltakene som blir foreslått.

Kunnskapsdepartementet presenterte i fjor sin framtidige modell for etterutdanningsbasert kompetanseutvikling i skolen. Modellen innebærer at staten ikke lenger forhåndsdefinerer konkrete tema og satsingsområder, men overlater til kommunene selv å prioritere med utgangspunkt i nasjonale mål. En forutsetning er imidlertid at det skal skje i nært samarbeid med universiteter og høgskoler.

En studie har sett på læreres samspill med kolleger og skolenes ledelse for å finne ut hvordan slike relasjoner påvirker skolens måte å utvikle seg på.

Det er eit problem at den gjengs talemåten av omgrepet «kunnskap» ikkje reknar med ein levande kunnskap, men refererer til ord og informasjon. Det som gjer ein lærar verkeleg god, er kanskje ikkje mogeleg å uttrykke i ord - eller som teori.

Læreres profesjonsetikk bør ikke forstås som eksternt gitte regler og standarder, men som en kontinuerlig diskusjon mellom lærere og skoleledere. Målet med Lærerprofesjonens etiske plattform er at den skal kunne endres og videreutvikles.

For meg ser det ut til at Heidi Stakset har misoppfattet artikkelens hovedpoeng. Jeg mener ikke at lærernes varierende kvalitet tilsier mer målstyring. Jeg påpeker tvert imot at mål- og resultatstyring har mange bieffekter.

Alexander Meyers innlegg på Utdanningsnytt.no 4. mai representerer verken Utdanningsforbundet eller Lærerprofesjonens etiske råd, der han nå er medlem og der han tidligere var leder.

Alexander Meyer, tidligere leder i Lærerprofesjonens etiske råd og nå fast medlem i det samme rådet, skrev nylig artikkelen «Etikk som organisatorisk prinsipp». I Utdanningsnytt 4.5.