Alle mediene redigeres i henhold til redaktørplakaten og vær varsom-plakaten.
Arkitektur N
Arkitektur N kommer ut med 8 nummer i året og er siden 1919 presentasjonsorganet for norske arkitekter, landskapsarkitekter og interiørarkitekter. Det er i dette tidsskriftet utvalgte byggverk, interiører og landskapsarbeider blir presentert, både for faggruppene selv og for andre i byggebransjen. Tidsskriftet fungerer som arkitektfagets vindu mot omverdenen, som et registreringssted for arkitektonisk interessante byggverk og prosjekter, og som et forum for arkitektfaglig utvikling.
Hvert enkelt nummer brukes om og om igjen over et lengre tidsrom som inspirasjon i arkitektenes prosjekteringsarbeide.
Ikke-urbane idealer, adskilte funksjoner og offentlig kontroll: Forrige århundres planideologi reduseres lett til et kornete svart-hvitt bilde av alt vi ikke vil være i dag. Det er en farlig forenkling. Arkitektur N har snakket med tre mennesker som planla Norge. Slik det er. Og slik det ikke ble.
Den danske designbedriften Vipp er for de fleste av oss mest kjent for den pedaldrevne søppelkassa som metallarbeider Holger Nielsen lagde til konas frisørsalong i 1939.
Uten unødvendige fakter, men med desto større grad av presisjon og klare intensjoner bruker Knut Hjeltnes en mindre vellykket 60-talls-villa til å gjenskape sitt eget idealbilde av tiårets særtrekk og kvaliteter.
Ikke riv noe, ikke fjern noe, ikke bytt noe ut. Legg alltid til, transformer og bruk på nytt*: Rebuilding er Norges første arkitektkontor som spesialiserer seg utelukkende på transformasjonprosjekter.
På restaurant Barr skulle Snøhetta gi Nordhavsregionen arkitektonisk identitet. Cnc-freste eikeblokker basert på molekylærstrukturen til byggkornet har skapt en lun atmosfære, men er ikke et helt tilfredsstillende svar på oppgaven.
Historien om Nydalens reise fra industri til urbant senter startet med en T-bane-stasjon i 2003. Femten år senere blir utvidelsen av stasjonen et bilde på hvor langt det er frem til drømmen om en moderne, bærekraftig bydel.
Bildende Kunstneres Hjelpefond (BKH) henter inn fem prosent i avgift fra alle omsatte kunstverk i Norge, for så å fordele pengene tilbake til kunstnerne gjennom tilskudd og stipend.