Arkitektur N
11.04.2018
Med ressurskrevende, langsiktige planer, billige strakstiltak og godt samarbeid skal Skien sentrum realisere den nye, norske urbane drømmen.
Det hender arkitekt Marja Skotheim Folde går nedover Kverndalsgata i Skien sentrum og får bilder i hodet, selv på en overskyet tirsdag formiddag i februar. Det er derfor det er gøy å jobbe med byen som arkitektur, sier hun, og ikke arkitektur som enkeltobjekter. Byen er en prosess og et kollektivt verk. Muligheten virker uendelige, selv i Skien, med et innbyggertall på knappe 55 000.
Grå, lunefulle issvuller gjør ferden nedover Kverndalen til en slags sport, hvis eneste formål er å ikke falle. I løpet av studietiden i Spania, ble Folde over gjennomsnittet opptatt av fotballklubben Barcelona. Ballsportmetaforer har fått innpass i hennes virke som byplanlegger.
- Når man jobber med byen som arkitektur, er det ikke en selv som scorer målene. Man blir som en midtbanespiller - man bestemmer ikke alt selv, men legger til rette for at andre skal få virke inn. Det tror jeg er et godt bilde på det å være byutvikler, forteller Folde.
Opprustning og sentrumsliv
Det skjer i disse dager: Skien sentrum får sitt comeback som et attraktivt sted å bo,
"Som i veldig mange andre mellomstore byer, tenkte man nok at sentrum greier seg selv."
jobbe, handle og oppholde seg. Handlingsplanen Skien 2020 har som mål å snu på trenden som har vært gjeldende for en rekke mellomstore bysentra i Norge og på kontinentet de siste tiårene.
- Som i veldig mange mellomstore norske og europeiske byer, tenkte man nok at sentrum greier seg litt selv, forteller byutviklingssjef Mette Gundersen i Skien kommune.
Hun sitter på et lite møtekontor på Ka ehuset, et olympisk steinkast fra bryggekanten, sammen med kollega og byplanlegger Håvard Nymoen. Utenfor kontoret høres livlige diskusjoner og latter.
- Sentrum har en motor som går og går, var oppfatningen. Vi jobbet med byutvik
"Vi måtte ta tak - få motoren i gang og hjertet til å slå."
ling og boligutvikling alle andre steder enn i sentrum. Men da staten flyttet sine funksjoner ut av sentrumskjernen og boliger ble utviklet i områdene rundt sentrum, så man at det som skulle være byens hjerte slo saktere og saktere. Da måtte vi ta tak, tenkte vi - få motoren i gang, hjertet til å slå, forteller Gundersen.
Handlingsplanen ble politisk vedtatt i 2013. Ved inngangen til 2018 har Gundersen, Folde og Nymoen kommet halvveis til hovedrevisjonen i 2020. Kanskje skal Handlingsprogrammet da hete 2028 og knytte seg på feiringen av Henrik Ibsens 200-års fødselsdag. Samtidig skal godt over to og en halv milliard kroner investeres i Bypakke Grenland, som har som mål å gjøre regionen til et attraktivt sted å bo og jobbe.
Lokalt samarbeid
Med på sentrumstransformasjonen har Skien kommune fått med seg lokale aktører, blant annet R8 Group, som eier Arkaden kjøpesenter, beliggende rett over gaten fra Byutvikling, samt Bratsberg-gruppen, som blant annet har utviklet Klosterøya.
- Vi har fokusert på samarbeid, og vi tror det er det som skal til for å lykkes. Kommunen greier ikke alt alene. Vi har våre virkemidler, mens gårdeierne, utviklerne og de som driver næringene her i sentrum sitter på sin kompetanse og sine brikker. Det gjelder å få alt samlet, da blir vi gode og kan lære av hverandre. Storbyene har nok sine fordeler, men for de mellomstore byene er det nok enklere for oss å få samlet folk til å delta på utviklingen, forteller Gundersen.
I starten av prosjektet var kommunens samarbeidspartnere avventende til å bidra.
- Vi fikk et moment da vi fikk midler til Bypakke Grenland. Vi har
Gå til medietGrå, lunefulle issvuller gjør ferden nedover Kverndalen til en slags sport, hvis eneste formål er å ikke falle. I løpet av studietiden i Spania, ble Folde over gjennomsnittet opptatt av fotballklubben Barcelona. Ballsportmetaforer har fått innpass i hennes virke som byplanlegger.
- Når man jobber med byen som arkitektur, er det ikke en selv som scorer målene. Man blir som en midtbanespiller - man bestemmer ikke alt selv, men legger til rette for at andre skal få virke inn. Det tror jeg er et godt bilde på det å være byutvikler, forteller Folde.
Opprustning og sentrumsliv
Det skjer i disse dager: Skien sentrum får sitt comeback som et attraktivt sted å bo,
"Som i veldig mange andre mellomstore byer, tenkte man nok at sentrum greier seg selv."
jobbe, handle og oppholde seg. Handlingsplanen Skien 2020 har som mål å snu på trenden som har vært gjeldende for en rekke mellomstore bysentra i Norge og på kontinentet de siste tiårene.
- Som i veldig mange mellomstore norske og europeiske byer, tenkte man nok at sentrum greier seg litt selv, forteller byutviklingssjef Mette Gundersen i Skien kommune.
Hun sitter på et lite møtekontor på Ka ehuset, et olympisk steinkast fra bryggekanten, sammen med kollega og byplanlegger Håvard Nymoen. Utenfor kontoret høres livlige diskusjoner og latter.
- Sentrum har en motor som går og går, var oppfatningen. Vi jobbet med byutvik
"Vi måtte ta tak - få motoren i gang og hjertet til å slå."
ling og boligutvikling alle andre steder enn i sentrum. Men da staten flyttet sine funksjoner ut av sentrumskjernen og boliger ble utviklet i områdene rundt sentrum, så man at det som skulle være byens hjerte slo saktere og saktere. Da måtte vi ta tak, tenkte vi - få motoren i gang, hjertet til å slå, forteller Gundersen.
Handlingsplanen ble politisk vedtatt i 2013. Ved inngangen til 2018 har Gundersen, Folde og Nymoen kommet halvveis til hovedrevisjonen i 2020. Kanskje skal Handlingsprogrammet da hete 2028 og knytte seg på feiringen av Henrik Ibsens 200-års fødselsdag. Samtidig skal godt over to og en halv milliard kroner investeres i Bypakke Grenland, som har som mål å gjøre regionen til et attraktivt sted å bo og jobbe.
Lokalt samarbeid
Med på sentrumstransformasjonen har Skien kommune fått med seg lokale aktører, blant annet R8 Group, som eier Arkaden kjøpesenter, beliggende rett over gaten fra Byutvikling, samt Bratsberg-gruppen, som blant annet har utviklet Klosterøya.
- Vi har fokusert på samarbeid, og vi tror det er det som skal til for å lykkes. Kommunen greier ikke alt alene. Vi har våre virkemidler, mens gårdeierne, utviklerne og de som driver næringene her i sentrum sitter på sin kompetanse og sine brikker. Det gjelder å få alt samlet, da blir vi gode og kan lære av hverandre. Storbyene har nok sine fordeler, men for de mellomstore byene er det nok enklere for oss å få samlet folk til å delta på utviklingen, forteller Gundersen.
I starten av prosjektet var kommunens samarbeidspartnere avventende til å bidra.
- Vi fikk et moment da vi fikk midler til Bypakke Grenland. Vi har
