Arkitektur N
28.10.2022
På landets største gravlund har alle Gravferdsetatens arbeidsoppgaver blitt en øvelse i biologisk mangfold og grønn omstilling.
- Det begynte med Bybi, som satte ut bikuber her i 2015. Da ble vi mer bevisste på hva som var her av insekter og det førte til at vi ville plante flere insektvennlige planter, forteller gartner Magnus Gommerud Nielsen.
Nielsen har vært gartner på Vestre gravlund i Oslo i femten år, og de siste sju av dem har han jobbet stadig mer aktivt med biologisk mangfold. Vestre gravlund er landets største med sine 243 dekar, og da er det klart det kan monne når man begynner å se på hvordan man kan legge om driften til en mer bærekraftig modell. De ansatte på Vestre gravlund har fått stor anerkjennelse for tiltakene som er gjort de siste årene. Nå står vi langs bedene utenfor Nye kapell, hvor sesongbeplantning som varierer gjennom vår, sommer og høst er byttet ut med stauder, nøye satt sammen for å gi kontinuerlig blomstring gjennom vekstsesongen.
- Det sparer oss for store utslipp fra produksjon og transport, det gir bedre vilkår for insektene, også trenger staudene mindre vanning, forteller Nielsen.
Planteplanene utarbeides av gartnerne selv. - Det er en stor grad av frihet til å sette i gang egne prosjekter, og det er fint å få eierskap og utløp for kreativitet.
Gartner Nielsen peker på en sittegruppe utenfor Nye kapell med stauder og epletrær, som er under etablering.
- Dette var en gressplen med en gammel tuja. Det skjedde ingenting der. Nå blir det et sted å oppholde seg før og etter seremoni i kapellet, og det er mye der å hente for insektene. Det er vinn-vinn!
Jakten på kløverhumla. De siste årene har Gravferdsetaten i Oslo satt av en viss sum hvert år som alle gravlundene kan søke på, hvor kriteriene er at det skal øke biomangfold og komme pollinerende insekter til gode.
- Da kan man søke om midler til å kjøpe inn stauder, busker og trær for å øke mangfoldet, og det fungerer veldig fint, for da får vi spredd denne variasjonen i beplantning rundt over hele Oslo, i stedet for at det bare dannes sånne grønne lommer der det er noen ildsjeler som holder på.
Nielsen er en av dem, og gje
Gå til medietNielsen har vært gartner på Vestre gravlund i Oslo i femten år, og de siste sju av dem har han jobbet stadig mer aktivt med biologisk mangfold. Vestre gravlund er landets største med sine 243 dekar, og da er det klart det kan monne når man begynner å se på hvordan man kan legge om driften til en mer bærekraftig modell. De ansatte på Vestre gravlund har fått stor anerkjennelse for tiltakene som er gjort de siste årene. Nå står vi langs bedene utenfor Nye kapell, hvor sesongbeplantning som varierer gjennom vår, sommer og høst er byttet ut med stauder, nøye satt sammen for å gi kontinuerlig blomstring gjennom vekstsesongen.
- Det sparer oss for store utslipp fra produksjon og transport, det gir bedre vilkår for insektene, også trenger staudene mindre vanning, forteller Nielsen.
Planteplanene utarbeides av gartnerne selv. - Det er en stor grad av frihet til å sette i gang egne prosjekter, og det er fint å få eierskap og utløp for kreativitet.
Gartner Nielsen peker på en sittegruppe utenfor Nye kapell med stauder og epletrær, som er under etablering.
- Dette var en gressplen med en gammel tuja. Det skjedde ingenting der. Nå blir det et sted å oppholde seg før og etter seremoni i kapellet, og det er mye der å hente for insektene. Det er vinn-vinn!
Jakten på kløverhumla. De siste årene har Gravferdsetaten i Oslo satt av en viss sum hvert år som alle gravlundene kan søke på, hvor kriteriene er at det skal øke biomangfold og komme pollinerende insekter til gode.
- Da kan man søke om midler til å kjøpe inn stauder, busker og trær for å øke mangfoldet, og det fungerer veldig fint, for da får vi spredd denne variasjonen i beplantning rundt over hele Oslo, i stedet for at det bare dannes sånne grønne lommer der det er noen ildsjeler som holder på.
Nielsen er en av dem, og gje