Arkitektur N
06.02.2018
Hvis brorparten av fremtidens byggeprosjekter er interiørtransformasjoner, vil vi i det hele tatt trenge vanlige arkitekter?
Alt som skjer på innsiden av et bygg kan i praksis være interiørarkitektur, sier interiørarkitekt Oddlaug Hoggen.
I Bergen har Hoggens kontor, Og Arkitekter, revet ut hele innsiden av et gammelt industribygg ved Danmarksplass og etablert Bergen Helsehus. Bygget inneholder ny legevakt, akuttmottak, sengepost og kontorlokaler for Etat for helsetjenester.
- Bare skallet sto igjen. Alt ble bygd opp på nytt, med unntak av dekker og konstruksjon. Her hadde det vært kontorer og seilverksted, Cash & Carry og en glassblåser. Og en del tomme lokaler.
Å ta et bygg og la det vandre, fra det ene til det andre, har blitt en stadig vanligere øvelse innen interiørarkitekturen. Her handler det ikke lenger om å finne nye tekstiler, lamper og møbler. Alt skal ut, bruken endres og noe nytt skal inn. Og dette gjennomfører interiørarkitektene på egenhånd, noe bransjen er i ferd med å ta konsekvensen av. Bergensbaserte Og Arkitekter er et av mange interiørkontorer som satser sterkt på transformasjon.
Dobbel transformasjon i Bergen
Bergen Helsehus ble til fordi legevakten skulle ut av Lars Hilles gate 30, hvor Media City Bergen skulle etableres.
- Da ble flere helseinstanser med. Vi hadde veldig kort tid. I løpet av to år var legevakten ferdig, sier interiørarkitekt Ørjan Djønne.
Utrustningsbygget for Bergen Mekaniske Verksted, oppført i 1954, har også vært gjennom en ombygning på 1990-tallet, så her er det snakk om en dobbel transformasjon.
- Som interiørarkitekt på et slikt prosjekt må man ha god kunnskap om lovverket og bygningstekniske detaljer, sier Hoggen. Ved å samarbeide med arkitekter kan interiørarkitekter lære mer om arkitektprosjektering.
- Det blir mye bedre interiørarkitektur hvis du som interiørarkitekt fra oppstarten av kan ta hånd om en større del av prosjektet - at ikke interiørdelen er noe som blir lagt utenpå. Alt henger sammen. Det vi fikk til her hadde vi ikke fått til hvis man skulle få inn en interiørarkitekt på slutten, sier Djønne.
En av de viktigste brikkene i prosjektet var venterommet.
- Venterommet ligger i kjernen av bygget og der skal alle henvende seg. Du skal kunne komme til fra begge sider både som publikum og personell, og ekspedisjonen skal ha god oversikt begge veier, sier Djønne.
Rommet var høyt under taket og interiørarkitektene ville beholde høyden og de store vinduene. For å få til det valgte de en buet himling i tre, med en bølgende form, som skjuler kanaler og leder lys. Treverket ga rommet varme og god akustikk, og ernet noe av institusjonspreget.
- Man er o e dårlig når man sitter i et venterom, så de besøkende skal i hvert fall ikke bli dårligere av rommet de sitter i. På den gamle legevakten ble du det, sier Djønne.
Farger er viktig når man er syk. De skal formidle god hygiene og ikke fremprovosere kvalme. Å lage et helsehus innebærer også at interiørarkitektene måtte ta hensyn til veldig mange tekniske krav. Det var mange ulike rom og funksjoner å lære om, og de hadde alle ulike behov.
- Alt skal kunne behandles med klor og sprit og desinfisering. Og veggene må tåle at du dunker borti dem med en sykeseng. Derfor har vi et spesialutviklet fendersystem i veggene. Noen rom måtte tåle stråling. Det var en utfordring å oppfylle så mange tekniske og hygieniske krav og samtidig gjøre det fint.
For selv i et svært teknisk prosjekt, vil en interiørarkitekt helst gjøre det fint.
- Mange ser på interiørarkitektur som overflatepynting, men det handler jo om arkitekturen på innsiden av bygget. Det du ser som besøkende er bare overflaten - mesteparten av vår tid har gått med til det som ligger bak: tekniske krav om akustikk og renhold, for eksempel. Det er ganske mange produkter du skal ha kjennskap til, uten at rommet nødvendigvis ser så veldig spennende ut, sier Djønne.
Støyende kaffebønner
Posthuset, Oslo sentrum: Snøen laver ned, ned, ned. Helt ned til jernbanesporene 17 etasjer under oss. Ekebergåsen er så vidt synlig gjennom drivet. På skjermen bak meg minner håndballjentene om at julepakker må sendes senest 16. desember.
I det 26 etasjer høye Posthuset midt i Oslo, har Posten Norge sitt hovedkontor. Her har de hold til siden den gang - De besøkende skal i hvert fall ikke bli dårligere av venterommet de sitter i. På den gamle legevakten ble du det.
huset ble bygget og het Postgirobygget. Allerede i 2003 startet Posten med free seating, clean desk og underdekning. Men det funket dårlig. Bedri en leide sju etasjer, hadde 850 ansatte og 918 pulter. De satt trangt, selv om over halvparten av pultene sto tomme til enhver tid.
- Da Pos
Gå til medietI Bergen har Hoggens kontor, Og Arkitekter, revet ut hele innsiden av et gammelt industribygg ved Danmarksplass og etablert Bergen Helsehus. Bygget inneholder ny legevakt, akuttmottak, sengepost og kontorlokaler for Etat for helsetjenester.
- Bare skallet sto igjen. Alt ble bygd opp på nytt, med unntak av dekker og konstruksjon. Her hadde det vært kontorer og seilverksted, Cash & Carry og en glassblåser. Og en del tomme lokaler.
Å ta et bygg og la det vandre, fra det ene til det andre, har blitt en stadig vanligere øvelse innen interiørarkitekturen. Her handler det ikke lenger om å finne nye tekstiler, lamper og møbler. Alt skal ut, bruken endres og noe nytt skal inn. Og dette gjennomfører interiørarkitektene på egenhånd, noe bransjen er i ferd med å ta konsekvensen av. Bergensbaserte Og Arkitekter er et av mange interiørkontorer som satser sterkt på transformasjon.
Dobbel transformasjon i Bergen
Bergen Helsehus ble til fordi legevakten skulle ut av Lars Hilles gate 30, hvor Media City Bergen skulle etableres.
- Da ble flere helseinstanser med. Vi hadde veldig kort tid. I løpet av to år var legevakten ferdig, sier interiørarkitekt Ørjan Djønne.
Utrustningsbygget for Bergen Mekaniske Verksted, oppført i 1954, har også vært gjennom en ombygning på 1990-tallet, så her er det snakk om en dobbel transformasjon.
- Som interiørarkitekt på et slikt prosjekt må man ha god kunnskap om lovverket og bygningstekniske detaljer, sier Hoggen. Ved å samarbeide med arkitekter kan interiørarkitekter lære mer om arkitektprosjektering.
- Det blir mye bedre interiørarkitektur hvis du som interiørarkitekt fra oppstarten av kan ta hånd om en større del av prosjektet - at ikke interiørdelen er noe som blir lagt utenpå. Alt henger sammen. Det vi fikk til her hadde vi ikke fått til hvis man skulle få inn en interiørarkitekt på slutten, sier Djønne.
En av de viktigste brikkene i prosjektet var venterommet.
- Venterommet ligger i kjernen av bygget og der skal alle henvende seg. Du skal kunne komme til fra begge sider både som publikum og personell, og ekspedisjonen skal ha god oversikt begge veier, sier Djønne.
Rommet var høyt under taket og interiørarkitektene ville beholde høyden og de store vinduene. For å få til det valgte de en buet himling i tre, med en bølgende form, som skjuler kanaler og leder lys. Treverket ga rommet varme og god akustikk, og ernet noe av institusjonspreget.
- Man er o e dårlig når man sitter i et venterom, så de besøkende skal i hvert fall ikke bli dårligere av rommet de sitter i. På den gamle legevakten ble du det, sier Djønne.
Farger er viktig når man er syk. De skal formidle god hygiene og ikke fremprovosere kvalme. Å lage et helsehus innebærer også at interiørarkitektene måtte ta hensyn til veldig mange tekniske krav. Det var mange ulike rom og funksjoner å lære om, og de hadde alle ulike behov.
- Alt skal kunne behandles med klor og sprit og desinfisering. Og veggene må tåle at du dunker borti dem med en sykeseng. Derfor har vi et spesialutviklet fendersystem i veggene. Noen rom måtte tåle stråling. Det var en utfordring å oppfylle så mange tekniske og hygieniske krav og samtidig gjøre det fint.
For selv i et svært teknisk prosjekt, vil en interiørarkitekt helst gjøre det fint.
- Mange ser på interiørarkitektur som overflatepynting, men det handler jo om arkitekturen på innsiden av bygget. Det du ser som besøkende er bare overflaten - mesteparten av vår tid har gått med til det som ligger bak: tekniske krav om akustikk og renhold, for eksempel. Det er ganske mange produkter du skal ha kjennskap til, uten at rommet nødvendigvis ser så veldig spennende ut, sier Djønne.
Støyende kaffebønner
Posthuset, Oslo sentrum: Snøen laver ned, ned, ned. Helt ned til jernbanesporene 17 etasjer under oss. Ekebergåsen er så vidt synlig gjennom drivet. På skjermen bak meg minner håndballjentene om at julepakker må sendes senest 16. desember.
I det 26 etasjer høye Posthuset midt i Oslo, har Posten Norge sitt hovedkontor. Her har de hold til siden den gang - De besøkende skal i hvert fall ikke bli dårligere av venterommet de sitter i. På den gamle legevakten ble du det.
huset ble bygget og het Postgirobygget. Allerede i 2003 startet Posten med free seating, clean desk og underdekning. Men det funket dårlig. Bedri en leide sju etasjer, hadde 850 ansatte og 918 pulter. De satt trangt, selv om over halvparten av pultene sto tomme til enhver tid.
- Da Pos
